:-) #4

[j_wold]

. da er serieII nr 568 hentet. direkte sprek var han ikke til å dra henger..(fulgte med litt deler) men jeg er storfornøyd over hvor mye hel og pen bil jeg har fått for penga.

 

serie II 88" i hagen til det nye huset i spydeberg på sankthans, stort vakrere kan det ikke bli.

 

den har motornr: 15100169. noen som kan fortelle meg om den motoren er original, og hvor jeg finner girkassenummeret ?

 

[Vidar S]

Flott bil i flott hage. En liten stein til å teste fleksen på til og med

[Ronny Jacobsen]

Gratulerer!

Spydeberg og LR er en god kombo.

[lafterolf]

På biltilsynet oppbevarer de det originale vognkortet om det ikke er sendt til statsarkivet. Der står motornr.

[Bamse_bra]

Til Cactus hadde de bare et kjøretøykort og der sto det org. reg nr samt årsmodell og merke.

[Ketil]

da er serieII nr 568 hentet

 

den har motornr: 15100169

Husk at for S1 og S2 ble nummerserien nullstilt hvert år

Motornr sier at det er en 1960-modell motor.

Girkassenr skal du finne på høyre side av lokket over velgerstagene.

[ragnarsk]

Gratulerer! Seriebilsavnet ble for stort.. Denne ser usedvanlig pen ut?

[j_wold]

da har jeg flyttet . og tid til å sitte i sofaen noen minutter igjen...

shaun skal få nytt regnr. han er bruktimportert i 74, og har feil regnr i forhold til årsmodell. hva var riktig antall bokstaver og siffer i 1959 ? . tallkombinasjoner som LR59568 (årsmodell og serienr) er jo kult, men det skal være korrekt i forhold til årsmodellen syns jeg, så vi får ta det først.

 

jeg savner forresten en truckcab ennå .

[Terje K.]

.. bokstaver og siffer i 1959 ...

 

Rettelse: Én bokstav - strek - fem sifre, så tidlig antagelig under 15000 de fleste steder.

 

(.. noen år senere hadde familiens 1968 Cortina Z-18242)

 

 

Mvh Terje K.

Endret 6. juli 2009 av Terje K.

[Njål]

Gratulerer med ny bil!

 

Hilsen han som eide den for noen få måneder siden. (Jeg hadde den i 10 år!)

 

Njål

[kulien]

Kuliekspressen fra 1960 har regnr K-19585. Altså fem siffer allerede i -60. Så da kan du vel trygt velge femsifret reg nr.

 

Selv synes jeg det ser feil ut med 70 talls biler med tresifret nr som det florerte av her nede når de åpnet for egenvalgte nr.

[j_wold]

...Selv synes jeg det ser feil ut med 70 talls biler med tresifret nr som det florerte av her nede når de åpnet for egenvalgte nr.

helt enig. derfor er jeg opptatt av fritt valg innenfor korrekt tidsriktighet. da blir det altså en bokstav og fem tall.

siden bilen er bruktimportert tillater jeg meg å velge forbokstav. hvilken bokstav er da østfold ?

[Ketil]

Kuliekspressen fra 1960 har regnr K-19585.

Da er den registrert i Kristiansand.

 

Der ble ikke brukt en ren sekvensiell nummeriering felles for hele distriktene.

I Vest-Agder var nr 1-4999 og 13000-24999 allokert til Kr.sand, 5000-6999 til Mandal, og 7000-12999 til Flekkefjord. Senere ble 25000-42999 tildelt Mandal, 43000-83999 Kristiansand og 84000-99999 Flekkefjord.

 

Tilsvarende system ble brukt i andre fylker. I Oslo ble nr.serier tildelt utfra bruksområde/biltype. 1-11 til kongefamilien, 13-299 til diplomatbiler, serier for taxier, personbiler, busser, likbiler, lastebiler, NATO-biler osv osv

[Ketil]

hvilken bokstav er da østfold ?

Østfold : B

 

Sarpsborg : 1 - 5999, 20000 - 29999, 60000 - 69000, 90000 - 94999 og 600000 - 699999

Moss : 6000 - 9999, 30000 - 39999, 80000 - 89999 og 800000 - 899999

Fredrikstad: 10000 - 13999, 40000 - 49999, 70000 - 79999 og 700000 - 799999

Halden : 14000 - 19999, 50000 - 59999, 95000 - 99999 og 500000 - 599999

 

I 1960 var ikke seriene over 69000 tildelt.

[j_wold]

på tide med en oppdatering her... ikke bra å la shaun stå ensom så lenge .

 

jeg sydde nye setetrekk HER

og jeg har mekka ekstrasete HER

 

så har jeg fått tak i ett PU tak fra lafterolf, det trenger en bitteliten kosestund med en oppretterhammer og ny lakk.

 

og så har jeg drassa hjem en eberspracher luftvarmer fra høggern. den skal monteres i motorrommet, det skal 2" rør igjennom torpedoen og jeg skal koble meg på de originale dysene til vinduene. UTEN Å LAGE HULL I SHAUN !. de fire skruehullene bak til ekstrasetet får jammen være nok . men hvordan gjør jeg det ?

[j_wold]

nytt prosjekt, brøyteskjær .

 

jeg har enorme 150 meter privat grusvei + litt gårdsplass hjemme, og har fått tak i ett gammelt snøskjær. med lettere mangelfull festemekanisme, hevemekanisme og reguleringsmekanisme.. m.a.o. lage det meste fra bunnen av .

 

det er fester til brøyteskjær fra gammelt av på bilen (15mm gods helsveiset rundt støtfangeren), men jeg syns/tror ikke de er nok , og vet om opptil flere ting som er gøyere enn rammeskeiv seriebil... så jeg vil være sikker.

derfor vil jeg lage en feste-belastnings-fordelingsplate. har tenkt å få vannskjært ut to slike i 12mm jern, festet i de to boltene i det gamle festet pluss to bolter i ramma, som vist. holder dette ?

(bare en testmal i finèr)

 

platene på hver side går opp til panserhøyde cirka og skal ha firkantjern imellom for feste av løftemekanisme. hva vil være tidsriktig 1959 mod løftemekanisme ?.

noe sånt ?

 

for å slippe å løfte skjæret hele tiden tror jeg det er hensiktsmessig med meier eller hjul som belastes ved smårygging. har det noe for seg ? isåfall meier eller hjul ?

 

mitt enkle sinn vil bytte ut beistet av ett skrapejern med gummi, får å skåne redskap/bil/gubbe/beleggningstein. hele skjæret veier 100-150 kg, så jeg tror det er vekt nok på den til mitt lille bruk uten skrapejernet. er jeg inne på noe ? eller må det være der, og jeg lage en fjæringsmekanisme istedet ?

skrapejernet er 12mm gods og 15cm høyt, unødvendig på min lille veistump ?

 

hvis jeg tilpasser festene på skjæret slik de er nå, så blir bakerste kant på skjæret 50 cm fra støtfangeren. er det noe hensikt (mindre vekt x arm el.) å korte inn festejernet ?

dette

 

fyr løs nå , før jeg begynner å gjøre dyre feil .

[vassbø]

Du bør/må lage innfestingen lengre bakover . Du kommer til å bøye front utriggeren dine meget raskt .

[lafterolf]

Jeg ville kjørt et solid bjelke/stag bakover og festet i kroken. Da blir det strekk på ramma, ikke trykk foran.

 

Gamle brøteploger hadde sånn på traktorer.

[JCP]

Jeg ville kjørt et solid bjelke/stag bakover og festet i kroken. Da blir det strekk på ramma, ikke trykk foran.

 

Gamle brøteploger hadde sånn på traktorer.

...og det har de fortsatt, sikkert ikke uten grunn

[j_wold]

ok. jeg lager mer feste bakover. men ikke til hengerfestet . hengerfestet er jo boltet i baktraversen, som ikke akkurat er kjent for sin soliditet etter 50 år...

som sagt så er det flere formildende omstendigheter for rammas del .

 

#1 grusveien er 150 meter og har vanligvis hverken trikkeskinner eller fortauskanter.

#2 skjæret blir gummi, hvis det ikke er tungtveiende synspunkter mot det .

#3 en form for fjærende mekanisme blir det uansett. litt avhengig av hva skrotnisse kommer over. ser for meg enten ei tosjonsfjær fra en tilhenger eller noe strekkfjører fra ei skålharv som er til overs .

 

strekkfjørsystem på meyer skjær.

[Vidar S]

Kan prøve å ta bilde av den lille John Deeren til Krusinski, som står på jobben.

Den har tilsvarende skjær. Imponerende hvor fint og mykt den ploger.

Det interessante for deg er vel hevinga av skjæret?

[vassbø]

Har en John Deeren men mangler innfestingen , kan du ta noen bilder av innfestingen for meg .

 

Kan prøve å ta bilde av den lille John Deeren til Krusinski, som står på jobben.

Den har tilsvarende skjær. Imponerende hvor fint og mykt den ploger.

Det interessante for deg er vel hevinga av skjæret?

[Vidar S]

Bilder skal bli, skal se hva jeg får til i morgen.

[j_wold]

Det interessante for deg er vel hevinga av skjæret?

ja, alt untatt innfesting i ramma. spesiellt svingen er jeg veldig langt fra en god løsning på.

[EHS]

Jeg har en s1 med brøyteskjær. Fjører er en vesentlig del av konstruksjonen. Jeg kan ta noen bilder, men IKKE denne uka.

 

Eivind