Gå til innhold

Lafting.


Hanslr

Anbefalte innlegg

Etter hva jeg har skjønt, bør noen her inne ha greie på temaet ;) så prøver lykken.

 

Trenger litt tips om restaurering av en hytte. Den er satt opp med steiner under hver knute, og deretter støpt ringmur under. Det gamle bjelkelaget lå oppå ringmuren og dekte ca de to nedre stokkene. Har akkurat revet gulvet og støpt nytt i høyde med ringmur. Dette har avdekket noe råte i syllstokk/bunnsvill. I tillegg til maurskade i ene hjørnet hvor jeg må skifte to høyder.

 

Finner ikke så veldig mye info om dette, noen som kan hjelpe meg litt på vei?

Har skjønt at T-spor er en måte å skjøte stokkene, men hva om man skal skjøte inn en bit midt på? Og kan jeg jekke ene hjørnet så mye at jeg får både skiftet bunnsvill og stokken over på riktig måte? Eller er det bedre å lage knutene "falske" så jeg slipper jekke den så høyt? Burde jeg legge svillemembran under de nye delene, eller la det være uten som tidligere?

 

Foruten maurskaden var største problemet det gamle bjelkelaget med stubbloft som bar tydelig preg av fukt, som videre gikk ut i veggene. Dette er nå fjernet, så gjelder bare å få reparert det på best mulig måte.

 

På forhånd takk:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes veldig lite om hvordan bytte råteskadet trevirke. Grunnen kan være at det ikke finnes fasitsvar. Hver skade er unik og må tolkes på stedet. 

 

Når man skjøter en stokk blir det ofte brukt skråskjøt med hake. Den sikrer utglidning i lengderetning bedre enn loddrett skjøt. 

Har du mulighet til å jekke/løfte opp for deretter å lafte inn nye stokker blir det best. Likevel ikke enkelt, for den øverste stokken du legger inn må tilpasses medraget på den over. 

 

Svillemenbran/grunnmurspapp bør brukes så fremt du har mulighet for å unngå fukt fra støpt mur.

 

Å lage falske knuter, eller laske på tømmeret utvendig er aldri en god løsning fordi laminert trevirke ikke transporterer fukt og tørker tilstrekkelig. 

Har du mulighet til å bytte ut foretrekkes det. Og da er ofte gammelt brukt tømmer bedre å bruke fordi du unngår krymping etterpå. 

 

Som du skjønner er det vanskelig å gi konkrete svar. Det beste er å vurdere på plassen pga alle variabler. Står hytten værhardt til kan bordkledning vurderes som beskyttende lag. Om veggen får kledning trenger man sjeldent bytte ut så mye, for stoppes tilgang til fukt stoppes også soppen.

 

Det er flere laftere her inne, så jeg håper du får svar fra flere.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk lafterolf.

Litt usikker på hvor mye jeg tørr løfte den. Brannmuren er murt fast i pipe og integrert i innvendig laftevegg. Klarer nok noen cm, men tenkte kanskje at jeg måtte lage løse laftehoder som jeg f.eks skrur inn i enden og plugger igjen etterpå? Å laske utenpå er ikke aktuelt, bytter gjennomgående.

 

Er forøvrig mest innvendig det er råte, pga dette bjelkelaget som har holdt på fuktigheten. Den står midt i furuskogen på østlandet, så er ikke værhardt på noen måte. Har stått ubehandlet siden den ble bygget. Usikker på alder, men tror den er maks 100år.

 

Tror ikke det er dumlinger, men strekkfisker er montert på alle vegger. Derimot oppe på gavlveggene (2m høyt) er det ingenting, og stokkene har rotet seg til noen cm. Burde det ikke være strekkfisker helt opp til mønet?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Strekkfisker er sjeldent brukt. Bare om veggene er veldig lange, på fjøs ble det mye brukt. På gavelveggene er det åsene som stiver av veggen.

 

Om råten er på innsiden kan du fjerne det som er råtent om stokken er bra utvendig. Så lenge du hindrer tilgang til ny fukt, og bæreevnen ikke er svekket, samt at golvet dekker skaden, så vil jeg tro veggen kan være som den er. 

 

Men som sagt, uten å være på plassen er min vurdering lite presis. Den blir bare generell.

Fint den står ubehandlet. Det sikrer best tørking av tømmeret etter regn og fuktig vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er strekkfisker på alle vegger. 

 

Vil tro fukt tilgangen er eliminert nå med ny gulvløsningen, men må nok bytte de verste stokkene uansett. Ellers blir det 15-20cm høy gulvlist:blink:

 

Har du noen forslag til metoder for jekking? Ser for meg enten å skru på en vertikal bjelke i stokkene over for å jekke på (ikke ønsket løsning) eller å sage ut spor i de ødelagte stokkene, for deretter å tre lastestropper gjennom som kan jekkes i. 

Kanskje det finnes noen bedre løsninger...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant for mange år siden noe tilsvarende denne løsningen. Braketter på firkantrør for å plassere flaskejekk. Motsvarende brakett som kan skli fritt på samme firkantrør festes med gjennomgående bolt i første stokk over den som skal skiftes. En jekk hver 3-4 meter alt etter vekt og størrelse på huset. Har som sagt sett løft av grandiose laftete hus på denne måten, men klarer ikke finne. Trenger ikke h bjelker som her, huset skal vel ikke løftes vesentlig kun avlastes i et område.

1EE25AAB-030E-44EC-8A95-D609F25CAC01.jpeg

Endret av corpusviridans
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om dette er vanlig i bruk, men satt på en nydelig (ny-)laftet utedo i nabolandet og beundret håndtverket for kort tid siden. 

 

Ikke bare var laftestokkene plugget med håndlagde treplugger, men det var også brukt maskinert virke (så ut til å være 3" x 4" for meg) som bunnsvill, så var første laftestokk kjørt på ei sag i lengderetningen sånn at den var omtrent halv, og dermed fikk flatt anlegg mot bunnsvilla. Denne første (halv-)stokken fungerte da også som overheng/tak over bunnsvilla og beskyttet den fra fukt ovenfra, samtidig som at svilla ville bli lettere å bytte OM den skulle ta råte. (Stokken over bunnsvilla, den halve laftestokken, ville da være flat og man ville dermed ikke trenge tilpasning mot den, og på grunn av overhenget ville det antakelig også være lett å få jekket den med jekk/donkraft etc.)

 

Vet ikke om dette er vanlig i nylaft? Det er iallfall første gangen jeg har lagt merke til den teknikken. Resten av bygget var gammeldags rundstokklaft (så ikke om det var stokkefår - antar ikke, siden dette var et utedo) med fin tilpasning. Det var bare ett sted jeg kunne se trepluggene. På denne siden av grensa ser jeg nesten utelukkende polsk maskinlaft... som er noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, corpusviridans skrev:

Fant for mange år siden noe tilsvarende denne løsningen. Braketter på firkantrør for å plassere flaskejekk. Motsvarende brakett som kan skli fritt på samme firkantrør festes med gjennomgående bolt i første stokk over den som skal skiftes. En jekk hver 3-4 meter alt etter vekt og størrelse på huset. Har som sagt sett løft av grandiose laftete hus på denne måten, men klarer ikke finne. Trenger ikke h bjelker som her, huset skal vel ikke løftes vesentlig kun avlastes i et område.

1EE25AAB-030E-44EC-8A95-D609F25CAC01.jpeg

Kan være en grei løsning det, hadde håpet på å unngå hull i tømmeret som skal beholdes, men det er kanskje ikke så lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, yarnslayer skrev:

Vet ikke om dette er vanlig i bruk, men satt på en nydelig (ny-)laftet utedo i nabolandet og beundret håndtverket for kort tid siden. 

 

Ikke bare var laftestokkene plugget med håndlagde treplugger, men det var også brukt maskinert virke (så ut til å være 3" x 4" for meg) som bunnsvill, så var første laftestokk kjørt på ei sag i lengderetningen sånn at den var omtrent halv, og dermed fikk flatt anlegg mot bunnsvilla. Denne første (halv-)stokken fungerte da også som overheng/tak over bunnsvilla og beskyttet den fra fukt ovenfra, samtidig som at svilla ville bli lettere å bytte OM den skulle ta råte. (Stokken over bunnsvilla, den halve laftestokken, ville da være flat og man ville dermed ikke trenge tilpasning mot den, og på grunn av overhenget ville det antakelig også være lett å få jekket den med jekk/donkraft etc.)

 

Vet ikke om dette er vanlig i nylaft? Det er iallfall første gangen jeg har lagt merke til den teknikken. Resten av bygget var gammeldags rundstokklaft (så ikke om det var stokkefår - antar ikke, siden dette var et utedo) med fin tilpasning. Det var bare ett sted jeg kunne se trepluggene. På denne siden av grensa ser jeg nesten utelukkende polsk maskinlaft... som er noe helt annet.

Hørtes ut som en genial måte å gjøre det på. Ha bunnsville som ikke er integrert i laftekassa, i tillegg til at den er inntrukk i forhold til resten. Er dessverre ikke sånn her.

Siden jeg vant nesten 20 cm takhøyde ved å fjerne bjelkelaget, var jeg noen sekunder på tanken om å fjerne nederst stokk (bunnsvill) rundt hele veien. Men ville blitt mye jobb og problemer, spesielt pga pipe og brannmur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare fordeler med svill under syllstokken. Ligger det flatt mot flatt uten luft råtner det veldig raskt. Skulle svilla være impregnert blir det enda værre siden impregnert virke har sprengte seller og trekker vann som svamp. 

 

Tømmer har det best på pilarer eller gråstein med ujevn overflate. Da tørker det raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her lå bunnsvilla an på stein som også var skjermet under, så det var nok greit i dette bygget. Men ja, ser at det kan bli et stort problem om man får inn vann som blir stående i anleggsflata - siden den ikke vil tørke opp like lett som rundtømmer mot rundtømmer gjør. Og kanske spesielt i større byggverk enn i et utedo. (I sistnevnte vil vel den lave vekta gjør at man trenger få støttepunkter selv på små materialdimensjoner.)

 

( Synd jeg ikke tok bilde av byggverket, for jeg var iallfall imponert over håndtverket. :) )

Endret av yarnslayer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...