Ny fascinasjon - underwood no.5

[sveinikr@hotmail.com]

Jeg er sikkert ikke den eneste som har ramlet over ei gammel, mekanisk skrivemaskin og latt meg fascinere.

 

Jeg har smurt opp ei maskin fra 1916 og synes den er vakker i all sin mekanikk.

 

Må nye bånd bestilles fra ebay, eller finnes det innenlands leverandører?

 

(Slike maskiner kunne jeg lett bli samler av, men skal prøve å ikke hengi meg helt. Har jo Tom å ta vare på...)

 

SI

[gautes]

Veldig enig med deg.

Var veldig interessert selv,inntil jeg fikk en gammel Remington i 100.000 deler.

 

[corpusviridans]

Dere vet hva 5 åringen sa som fant en gammel skrivemaskin under en seng på et loft hos bestemora? Coolt altså bestemor har skriver og tastatur i et jo.

[sveinikr@hotmail.com]

Endte opp med å handle fargebånd (ribbon) på ebay. 2 sorte og 2 svart/rød.

 

Kommer til å montere skrivemaskinen bak på 110ern. De tilhører samme era.

[gautes]

Kulehode,rettetast og elektrisk maskin var vel godt innarbeidet allerede i -83.

Men nå er jeg på tynn isbit.

 

[SmithCorona]

Deler fascinasjonen, og endelig en post hvor forumnavnet mitt kommer til sin rett.... Det hender at uoriginale spoler til gamle maskiner ikke passer 100%, men det pleier å være 1/2-toms bredde på amerikanske maskiner fra den perioden, og du kan dermed bare ta løs originalspolene og sveive innpå et vanlig 12 mm Pelikan-bånd, vanligste type er DIN2103, som ble brukt på en mengde europeiske maskiner. Fascinerende maskiner, utrolig flott mekanikk.

 

[gautes]

Husker rødt/sort bånd godt.

Liten spak man flyttet for å velge mellom øvre og nedre del av båndet evt. skrive uten bånd.(Stensil,tror jeg)

Morsomt å skrive med fargeskift til stadighet.

 

[sveinikr@hotmail.com]

Båndene jeg bestilte skal passe underwood no 3, 4 og 5. Plug & play, forhåpentligvis. Jeg har spoler, så worst case er ikke så verst. Greit å vite om universalmuligheten også, så takk for det!

 

Artigere å fikle med enn å skrive på, men blir jo gøy å skrive alvorlige ting på den. Testament og hjertesmerte-dikt, f.eks.

Gaute: underwood 5 har ikke rettetast, men et skritt tilbake og bindestrek (overstryking) er mer sexy for ekte menn!

[gautes]

 

Går endel innom bruktsjapper og kikker når jeg har tid.

Mange har symaskiner i alle aldersklasser,

men skrivemaskiner generelt er sjelden vare .

Men det var kanskje flere syersker enn skribenter før.

Endret 7. januar 2017 av gautes

[GuttormG]

Maskinskriving var valgfag, 2timer per uke, på ungdomskolen:-)

[Trond C]

Deler fascinasjonen, og endelig en post hvor forumnavnet mitt kommer til sin rett.... Det hender at uoriginale spoler til gamle maskiner ikke passer 100%, men det pleier å være 1/2-toms bredde på amerikanske maskiner fra den perioden, og du kan dermed bare ta løs originalspolene og sveive innpå et vanlig 12 mm Pelikan-bånd, vanligste type er DIN2103, som ble brukt på en mengde europeiske maskiner. Fascinerende maskiner, utrolig flott mekanikk.

 

 

Ja, jeg har lagt merke til forumnavnet ditt, og tenkte du vel var skrivemaskinentusiast

 

Har man skrivemaskin må man skaffe seg et brevkurs i touchmetoden, maskinskrivingskunsten bør ikke besudles med selvlært fåfingerdytting. Jeg hadde valgfag i metallsløyd og maskinskriving, først manuell så elektrisk, skoleåret 71/72, fjernskriveropplæring og praksis i 1977 og har siden jobbet både med diktafon og skrivemaskin. Kjekt det

 

[sveinikr@hotmail.com]

Jeg kan touch og bruker det på EDB. Underwooden har ikke sjans til å henge med på det. Men jeg ser på youtube at man kan hamre ganske fort på disse også! Vandringa på hver tast er også veldig lang, så fingrene blir nok fort møre av knallhard touching...

[Trond C]

Man blir ganske smidig, sterk og fingerferdig på manuelle skrivemaskiner ja Spesielt lillefingeren får kjørt seg.

[SmithCorona]

Det er mange maskiner på finn, fort gjort å fylle opp skap og hyller... men vanskelig å finne de helt store klassikerne. Jeg fikk tak i en Olympia SM3 fra ca 1958, som er utrolig finslipt og jevn i tastene. Hadde stått i 20 år og var størknet, men wd40 og trykkluft løser det opp. En annen knallgod maskin fra den perioden er reiseskrivemaskinene fra svenske Halda, som også er ganske lett i avtrekket, og nydelige i design og finish. Rart hvordan denne teknologien og finmekanikken, som før fantes på alle kontorer over hele verden, og var ekstremt forfinet, ble helt borte på så kort tid.

[sveinikr@hotmail.com]

En liten update: Min underwood typewriter 1918 får snart selskap av en Dalton adding calculation machine fra omtrent samme tid. Måtte bare bli sånn...

[corpusviridans]

Fåfingerdytting, den var ny.

Endret 22. april 2018 av corpusviridans

[gautes]

Jeg leste den , jeg også , og fant ut at min LFT (let-finn-trykk) ikke kvalifiserer til eierskap av skrivemaskin.

Frustrerer ofte ymse instanser med håndskriften min på snailmailpapir.

 

[sveinikr@hotmail.com]

Link til regnemaskina: Dalton

 

[trondshj]

9 timer siden, gautes skrev:

Jeg leste den , jeg også , og fant ut at min LFT (let-finn-trykk) ikke kvalifiserer til eierskap av skrivemaskin.

Frustrerer ofte ymse instanser med håndskriften min på snailmailpapir.

 

 

Du har LFT og har du LFTF... (Let-Finn-Trykk.. FA*N!)

 

8 timer siden, sveinikr@hotmail.com skrev:

Link til regnemaskina: Dalton

 

 

Artig. Morsomt med slike maskiner. Skrivemaskiner er jo artig (hadde en gang en eldgammel elektrisk Adler), men synes nok at mekaniske "datamaskiner" er enda mer spennende.

[gautes]

Teknisk museum hadde en svær gammel datamaskin med relèer.

Lurer på om det var Norges andre maskin.

Skikkelig masete å høre relèene klikke i vei over tid.