Gå til innhold

75 RRC Tuscan Blue

telindnor

Av telindnor
i Mitt Prosjekt

 Del

Anbefalte innlegg

  • Svar 234
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Populære dager

Populære innlegg

telindnor
telindnor

Ja-ja....takk for tiden vi fikk sammen. Lykke til videre på reisen. 

Postede bilder

Erik Iversen ENTUSIAST

Erik Iversen

Skrevet
Skrevet

"Utrolig"....Takk! He-he :)

 

....ikke ment som noen slibrig "Utrolig," nei. Så langt der i fra! :lol::D

(litt vanskelig å tenke to ganger over det man skriver når man egentlig er opptatt på jobb. ^_^ )

Trønderne må slutte å salte disse veiene, så kunne jeg kjørt min og....

Lenke til kommentar
Del på andre sider
telindnor ENTUSIAST

telindnor

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

"Fredag 10.3....et par kapitler opp i tråden"

 

Klokken er halv-6 på morran. Jeg våkner uten egentlig å ha sovet spesielt godt. Dagen er kommet. Jeg skal på Biltilsynet med Range Rovern. Den skal førstegangsregistreres i Norge etter nesten 10 på norsk jord uten skilt.

Vel det er alltid litt uggent å reis til BT. Treffer jeg den som bare vil MEG vel eller treffer jeg den som skal vise hvem som er SJEFEN denne gangen tro. Vel bilen er etter det jeg vet bra teknisk så jeg har jo et godt håp.

Ut å starte, det gjøre jeg lenge før jeg MÅ kjøre, men det KAN jo hende den er litt treg å få start på akkurat i dag...

På veien fra Porsgrunn til Tønsberg så begynner speedometeret å hoppe litt. Phuuu, seff, nå kutter det ut, og løpet er kjørt...fanden og. Men nei, det holder seg med litt hopping. Jeg er på BT et kvarter før jeg må.

 

DSC_0175.JPG

 

Må pisse, men det er stengt der ennå. Klokken er 07.45 og jeg har time 8. Springer inn på dassen og vel, jeg måtte vel egentlig ikke så mye på do nei. Porten til hallen åpner og jeg blir vinket inn av en svær ung gutt. Han smiler og SER snill ut, men var det ikke et lite "grin" i munnviken der. Nei...han virker OK, jeg håndhilser og smiler. Skal virke bare trygg og grei jeg i dag.

Han må straks kaste inn håndkle og tilkaller en kollega, virker litt fersk i faget. Kollegaen drar jeg kjennsel på, men der det var en av de to som registrerte Bahama Golden for noen år siden. Ahhhh, det er akkurat derfor jeg har kjørt til Tønsberg og ikke til Skien. Folka. De er BRA liksom. Vil MEG vel....liker!!

De forsvinner inn med det lille jeg har av papirer, så kommer du og spør litt om ting jeg kan svare på men ikke dokumentere, måler litt sporvidder, spør mer, tiden går. Sitter og blar i en motorsykkelbok uten egentlig å hverken se eller logge det jeg leser.

Så virker de fornøyd med det de har kommet til inne på kontoret. Lar meg sitte i bilen og slå på lys og bremse og denslags så de kan se at alt virker. Sjekker lysa med måler og ja, de er OK. Alt virker forsatt greit. Så er det opp med panseret og han som er erfaren forteller nykomlingen om hva han skal se etter, hva som KAN være farlig og hva som er de virkelige viktige tinge å se etter. Jeg sier meg bare enig i alt. Og følger opp med at joda det er bare fint og trygt at noen som KAN det de driver meg sjekker godt...vel, blir vel en fra de har hørt noen ganger før tenker jeg, fra andre som også ikke mener det...der og da. Vel det eneste han finner lite tilfredsstillende er at det er endel "elektroglede" av ledninger i hytt og pine. En av dem synes å være for lang uten sikring. Ser meg dypt inn i øya og sier...SIKRING. Jepp tar den, reiser rett hjem etterpå og monterer repliserer jeg..

 

DSC_0177.JPG

 

Så er det opp på bukken. Jeg kjører opp og hopper ut. Lukker døra og ser ut på bilene på utsiden og later som jeg har det helt fint og komfortabelt, vel det har jeg ikke, kjenner svetten siler under armene, men viser ikke at dette er lite greit. Under er det et sammensurium av diverse rustlurium og jeg ser de ikke har lyst til å klasse altfor mye til tross for gummihansker på henda. Kommenterer og peker, men virker fornøyde. Finner en svær "norlending" og klemmer på alle endeledd, kommenterer at her skal det være litt slakk men ikke for mye. Heiser opp bilen så hjula sviver fritt, sjekker slakke til venstre og høyre og oppe og nede, virker fornøyde der og...og akkurat da ser jeg for meg at turen til fjells KAN være med Range Rover! Dæsken og, dette KAN gå veien, o-lykke. Begge smiler og forsvinner inn på kontoret igjen. Jyplingen kommer smilende etter en stund med papirer og sier at jeg må vente på vedtaket fra erfaren-kollegaen. Men jaggu så er vi vel forlikte. Sjefan kommer, smiler han og og gratulerer. Jeg takker PENT.

 

Ut av hallen og fyker inn til skranken for å få skilt. Skrankemannnen er hyggelig og kommer ganske kjapt til konklusjonen at engangsavgift ikke er betalt. WÅTT!! så la meg få betale da mann, blir ikke støkk NÅÅÅ. Joda, sier mannen, engangsavgift må betales på nettet , kvittering må printes ut og tas med til dem "neste gang". NEI...det er ikke mulig, i svarte, jeg mangler BARE den teite kvitteringen. Vel mannen er på mitt parti han og, jeg får epostadressen hans og setter meg enda mer svett i gangen og begynner å nøste på internettet, "betale engangsavgift". Vel, får betalt, sender kvittering til meg selv og så kimer telefonen at NÅ er det slutt på batteriet. Bråvideresender eposten til BT mannen, jepp , det går før telefonen dævvær. Inn og trekker lapp igjen og etter en stund er vi jaggu imål. Står der litt fårete med ett sett skilter og et "lykke til" fra skrankemannen. Lykke til ja......jezzz LYKKKKE!!!

 

Jeg kjører smilende hjem, går som ei kule denne, fusker litt men det gjør ikkeno akkurat nå. Nå skal jeg hjem og pakke for tur. Vi, dattera og jeg skal til fjells hvor kona allerede er installert og hvor vi venter besøk for helgen, og jeg skal kjøre V8 Range Rover på tur for første gang. Min egen Tuscan Blue. Det er dagen sin det.

 

14 mil senere svinger vi oss de siste 200meteren inn til setra i dypsnøen, eller neida, der har jaggu Olav med Tinn-Classicen vært og brøyta for oss med ATVen. Det er greie folk altså. Enda mer lykke. På setra venter smilende kone. Og der venter det en ankerdram i form av en iskald øl. Den hives innpå kjapt. Har fortjent det nå....

Lykke....i form av en Tuscan Blue Range Rover Classic fra 1975. Kall oss gæærne eller hva som helst. Akkurat nå spiller det ingen rolle!!!

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider
  • 2 uker senere...
telindnor ENTUSIAST

telindnor

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

I går tok jeg mot til meg og bar de nye fine SUene ut i garasjen, sto og glante litt sånn passe tomt ned i motoren en times tid, lukket pent panseret og bar SUene slukøret til plassen sin under senga igjen.

Det ble for tøfft denne gangen også. Må nok ligge våken noen flere uker å "tenke" på det. Da pleier lyst og glød å komme snikende :wacko:

 

Men jeg har tenkt litt på dette med at den går på 7 og ikke 8 uten pådrag. Bak i hodet murrer det kommentar på at det ble montert gassere på den i hui og hast og vedkommende som gjorde konverteringen fra EFI til gassere var jammen ikke sikker på om de engang hadde fått på plass ordentlig pakning på manifolden. SÅ...iom at alt er fint når jeg gir gass, men at den promper litt på 7 på tomgang/lite gass, KAN det skyldes at den eks trekker falsk luft på sylinder 8 som ikke er helt med?

 

Ellers så er det heelt KONGE og kjøre Classic. Anbefales!! (Gjelder dog ikke for "sarte bensingniere")

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
 Del
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...