Ukependling

[Deaktivert bruker]

Sliter noe j..... med å ikke kunne gå på jobben som før . Helsa er jo betraktelig redusert(60%medisinsk invalid), og jeg klarer ikke en "normal fulldag" som før. MEN; Avstanden mellom jobb og hjem er jo 3timer reisetid hver dag om i full jobb, og dette bidrar ikke akkurat til å hjelpe heller... Har derfor vurdert litt dette med en hybel i nærheten av jobben, for så å kunne ukependle, og forsøke å jobbe 2-3 dager i uka etterhvert. Noen som har kommentarer til fordeler/ulemper rundt en slik type pendling? Trivdes noe sinnsykt på den jobben, får komme og gå etter hvordan formen er, og gode vilkår/betingelser. Videre pendlerveien som er skyld i redusert helse . Tips/råd mottas .

[Eirik Haugen]

Har en kollega som mistet førerkortet av medisinske årsaker, og pga lite koordinert kollektivtransport har han leid seg en brakke som nå er plassert inne på bedriftens område tilkoblet strøm og datanettverk osv. Normal pendlingsvei med bil ca 30-40 minutter, med kollektivtransport nesten 4 timer.

 

En aktuell problemstilling i forhold til det å ikke kunne reise hjem er at man da kanskje blir lengre på arbeidsplassen og linjene viskes litt ut mellom arbeid og fritid. På den positive siden så vil jo redusert pendlingsvei både redusere fysisk belastning i tillegg til psykisk stress.

[Deaktivert bruker]

Har tenkt litt på brakke her også, da det er muligheter for det.. Hadde tidligere campingvogn som ble benyttet spes. når overtid, eller når sjefen arrangerte båtturer for alle ansatte med gammeldansk og konjakk som proviant (self. mellom to hverdager.. ) . Var veldig greit å ha et "krypinn" ved slike anledninger.. Valgte desverre(?) å selge denne vogna, da det var liten sjanse for at jeg ville klare å fortsette jobben ei stund etter ulykken, noe som forøvrig ikke er avklart enda, men ønsket om å forsøke er nå der .

[Kise]

Hei

Jeg ukependlet til lillehammer i en periode, da jeg var i forsvaret der.

For meg fungerte dette ok, men pass på at dette fungerer for begge hvis dere er er to.

 

Som nevnt over tror jeg det er viktig å passe på at ikke alt går over i å bli en flytende masse med arbeidstid og fritid smeltene sammen.

I forsvaret er dette problemet svært lite, i alle fall for meg. Men tror brakke eller vogn kan bli en belastning etter vært det også.

Lei heller en ordentlig hybel, gjerne i gang avstand, men la det ta 2-5 min slik at du føler en forskjell på å være på jobb og være hjemme.

 

Mvh

Kise

[qcnr]

 

Som nevnt over tror jeg det er viktig å passe på at ikke alt går over i å bli en flytende masse med arbeidstid og fritid smeltene sammen.

 

Lei heller en ordentlig hybel, gjerne i gang avstand, men la det ta 2-5 min slik at du føler en forskjell på å være på jobb og være hjemme.

 

Mvh

Kise

 

Det synes jeg er viktig.

[Deaktivert bruker]

Godt poeng . Hadde ikke tenkt på akkurat dette,men det er helt klart viktig å skille mellom jobb/fritid. Familien derimot er ikke forespeilet denne situasjonen enda, da jeg aner "blå-nekt" inntil det motsatte er bevist ...

[j_wold]

innfinn deg med den nye situasjonen (det tar litt tid). du har 60% redusert kapasitet, noe som også gjør utslag i heimen. å tyne deg selv på jobb går helt automatisk ut over din kapasitet i heimen. så da er det hele ett prinsippvalg, om du ønsker å satse helsa på jobb eller familie .

 

hvis det ikke er noe futt igjen i deg, når du kommer hjem etter ei arbeidsuke i brakka. så er det på sin plass å revurdere arbeidsituasjonen, hvis familie er viktig .

 

hilsen wold. 60% uføretrygdet på 12. året. med familie .

[Klusenhusen]

Min ukependling medførte skilsmisse, med små barn så blir det en meget stor belastning på den som blir igjen i heimen.

Når jeg først var på jobb og bodde på hybel i nærheten, så jobbet jeg like godt litt ekstra, og var derfor trøtt og sliten når jeg kom hjem.

Sovende i Saccosekken med junior på fanget under barnetv, var vel mere regelen enn unntaket.

Erfarinen tilsier at kan man unngå samlivsbrudd, så gjør det, det koster mye på alle plan.

Man får sjelden noe uten at det koster i den andre enden, det jeg forsøker å si er vel at man bør tenke igjennom konsekvensene av det man har tenkt til å gjøre før man setter i gang.

LRF er i så måte en meget god sparringparter for å belyse problemstillinger fra flere sider, mange opplyste og tenkende mennesker på dette forumet.

 

Tror nok at unge hr, Wold er inne på noe vesentlig, hvis det ikke er tegn til endringer i sykdomsbildet, så forsøk å innfinne deg med situasjonen.

 

ONE LIFE LIVE IT, betyr vel å gjøre noe meningsfylt (for deg) i den tiden vi har fått tildelt.

Er ikke sikker på at det er å jobbe med det samme som tidligere, kanskje er det mulig å finne noe annet arbeide som passer bedre til din nåværende tilstand, i nærhet av heimen.

De fleste av de jeg har snakket med som har byttet beite totalt, meg selv inkludert, har fått et bedre og mer interessant liv etter beitebyttet.

[JokerS30]

ONE LIFE LIVE IT, betyr vel å gjøre noe meningsfylt (for deg) i den tiden vi har fått tildelt.

 

Syns det mottoet er verdt nevne en gang til.

Den dagen jeg havner i ett-roms med torvtak, tror jeg neppe jeg angrer på at jeg ikke tilbrakte FLERE timer på kontoret...

 

Så varierer det rundt forbi. For mange er penger et mål, for noen er det et middel. For å ha det greit i tilværelsen altså.

 

Mens enkelte naboer drømmer om og ønsker seg nytt kjøkken for å erstatte det 7 år gamle, kjører jeg ENDA en runde med Tec7 på skuffefrontene,

og kjøper 2 ukers Islandtur for feriepengene.

[Deaktivert bruker]

Dette er gode råd . Det er nå 4år siden helsa ble redusert, og jeg er enda i villredet og har problemer med å innse situasjonen, så ja ting tar tid! Samtidig skal man liksom ikke gi seg, og forsøker å være konstruktiv for å finne løsninger underveis, noe som av og til blir "å stange i veggen". Ordtaket "one life-live it" er kanskje en grei måte å tenke på framover, da jeg sitter her, har gitt avkall på hytte, båt, næringseiendom +++, men har LR, som i mitt tilfelle har vært nærmest som førstehjelp i funksjon . Har kanskje ofret nok nå ved nærmere ettertanke, og bør ta ting som de er . Utrolig greit med tips og råd her folkens, det hjelper med andres erfaring . Angrer litt på at jeg ikke har "sparret" på forumet tidligere om dette, jeg som har vært bokser i ungdommen .

[finnarne]

Ukependlet et snaut år til hovedstaden. Til å begynne med var det greit, reiste til Oslo mandag morgen 0800 eller noe slikt, var hjemme igjen ca 1700 på fredag. Hadde det trivelig på jobb. Da var jeg ute på en kommunal arbeidsplass, og vi styrte vår egen tid. Det var et stykke arbeid som skulle gjøres. Noe av det gjorde jeg på bussen på vei til og fra Oslo, noe av det på kveldene, og noe av det i helgene. Så skulle jeg inn til den kommunale etaten på høsten. Der var det ikke så viktig hva som ble gjort, det var viktigere at man stemplet inn til rett tid. Det var heller ikke akseptert at jeg jobbet sene kvelder for å bli ferdig med ting. jeg måtte være på jobb i Oslo klokken 0900 mandag morgen, og kunne ikke reise fra jobb før 1430 på fredag. Jeg fikk klar beskjed fra prosjektleder om at jeg ikke hadde anledning til å jobbe inn mandag formiddag eller fredag ettermiddag. Det ble et rotterace. Det endte opp med at konemor først havnet på sykehus, mens jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne være hjemme selv om konemor var på sykehus. Da snakket jeg med min lege, som (i ettertid) kloklig anbefalte meg å ikke ta ut sykemelding, men heller snakker med trygdekontor/arbeidstilsyn/verneombud. Jeg gjorde det i den rekkefølgen, og når juristen i Oslo kommune ringte meg fredag formiddag for å fortelle at jeg hadde å innfinne meg på jobb, ellers ble tatt grep for å få arbeidsforholdet avsluttet fra deres side (les avskjedigelse/arbeidsrettsak pga skulk), så kunne jeg fortelle min side saklig. Påfølgende mandag ringte jeg for å gi beskjed om at magen ikke var i lage, i ettertid fikk jeg påvist magesår. Resultatet ble at prosjektleder ble erstattet.

 

Jeg stod i engasjementet tiden ut, og er idag glad for den erfaringen, selv om jeg gjerne skulle vært den foruten.

 

Senere skulle jeg ha møtt ham i andre møter (som andre har kalt inn til), men da har stedfortreder møtt istedet.

 

Jeg hadde et tidsbegrenset engasjement, som jeg følte for å ferdigstille. Selv om det holdt på å ta knekken på oss, kom vi oss gjennom. Vi var begge innstilt på å stå løpet ut det året, og det gikk. Hadde det vært hyggelig på jobb hadde det vært OK. Ukependling uten mulighet for å jobbe inn reisetid på mandag/fredag har jeg ikke lyst til å gjøre igjen.

Endret 13. april 2010 av finnarne

[JokerS30]

Bra historie Finnarne, men jeg tror neppe utfallet hadde blitt som det ble uten massiv støtte på hjemmefronten.

 

Forøvrig slutter jeg ALDRI forbause meg over hvor lite FLEKSIBLE de fleste bedrifter egentlig er. Alle bruker ordet " fleksibilitet " sine annonser etter medarbeidere, men det er omtrent som " synergieffekter". Ingen vet hva det betyr.

 

Jeg har selv blitt forsøkt " hentet over " fra der jeg er nå, til tilsvarende virksomheter 3 ganger siste halve året, men selv om det altså har vært arbeidsgivere som via sine rekrutteringsbyråer har kommet til meg ( jeg har ikke søkt )

har likevel hjemmekontor blir en sak veldig fort. Jeg jobber med egne kunder og saker ( jobber med salg mot norske og internasjonale kunder ), og siden jeg stort sett kommuniserer via mail og telefon,

har det for kunden sin del INGEN betydning om jeg sitter her eller der.

 

Likevel har SAMTLIGE som har kontaktet meg, ikke engang vært i NÆRHETEN av å ville diskutere alternative arbeidsformer. For egen del er dette et absolutt ufravikelig krav med f.eks hjemmekontor 1 dag uke, da jeg føler jeg kjører nok bil.

 

Alle 3 stillingene står idag ubesatt, og jeg vet meg meg selv at denne fleksibilliteten jeg krever, ville vært utløsende faktor, da lønn, oppgaver og forhold ellers var interessante på alle 3.

 

Konklusjon ? Si det.

 

J30S

[MortenSi]

Som andre har sagt over, det kommer jo an på hele livssituasjonen din, hva du vil og hva du kan. Jeg tar det for gitt at du ser på jobben som et gode.

 

Hos oss er kona deltids ukependler nå, hun er stort sett hjemmefra fire dager i uka hver tredje uke - de resterende ukene har hun hjemmekontor eller er på dagsreiser andre steder. Hun jobber da også mer enn vanlig tid når hun er ute og kan ta kortere dager når hun er hjemme. Det funker rimelig greit for oss, vi ser vel hverandre mer nå enn hva vi gjorde før da hun dagpendlet med +/- en times kjøring hver vei. - jeg har også en arbeidsreise på ca en time og en del reising i jobben, så da ungene var mindre måtte vi ha morgen og ettermiddagsskift hjemme. Heldigvis har jeg også en arbeidsgiver som er fleksibel på tid.

 

Spørsmål som dukker opp er:

- Er det mulig for kona di å få tatt seg av eventuelle barn om morgenen og ettermiddagen når du er borte?

- Hva slags tidsavtale kan du få med jobben din, du skal jo bare jobbe noen % - er det mulig (både for jobben og deg) å ta det litt konsentrert, så du fx jobber ni timer to dager i uka?

 

Lykke til, i hvert fall

 

M.

Endret 13. april 2010 av MortenSi

[Deaktivert bruker]

Fikk vel litt "passet påskrevet" i dag da. Litt av et sammentreff etter trådstart . Iflg. brev fra leger, forsikring og "saksbehandlere" er restervervsevne satt til 0(null) . Det vurderes en prøveordning (arbeidstrening) om 2-3år, men jeg advares mot å ha høye forventninger i forhold til dette, og kommer trolig aldri til å kunne jobbe over 40% uansett(I beste fall) iflg. de som kan dette . Blir litt tufs etter dette, da kona hadde HELT rett (kunne nesten vært hun som skrev det )... Vel vel, bare å ta neste steg, noe som også trolig gjenspeiler realiteten...dette skal jeg nå sove på .

[Skotten]

Koner er som kapteiner, 1. De har alltid rett. 2. Tar de feil, gjelder regel nr 1.

 

Jeg har også et samlivsbrudd pga jobb.

 

Sov på det, og du må fortelle deg selv at det er nå du har muligheten til å utføre noen av dine drømmer og fantasier. Selfølglig med hensyn til kone og helse.

 

La din unge frue komme med innspill, hun er garantert mer enn et vakkert ansikt! Så får du rådført deg med den som kjenner deg best på godt og vondt. Et annet visdomsord er; når en dør lukker seg, så åpner det seg en annen.

 

Har du mulighet til å konsultere bransjen din hjemmenifra da? Sånn via moderne hjelpemiddler som feks telefon og mail? Jeg kjenner ikke din situasjon med tanke på barn. For de har jo også en påvirkningskraft på din avgjørelse.

 

Men som det heter i Fredrikstad; det årnær 'sæ for snille kællær!

Endret 13. april 2010 av Skotten

[Julius Baardsen]

Bruk din 40% restevne på familie og Land Rover. Ingen er tjent med at man brenner seg fullstendig ut på å være i jobb så mye som mulig. De fleste koner setter mye større pris på å få middagen servert enn at du kommer utslitt hjem etter å ha slitt deg gjennom en arbeidsdag.

 

Holder selv på med avklaring med NAV og bruker mine gode dager oppi garasjen og skrur. Er ikke gift lengre bl.a pga kombinasjonen jobb/sykdom, men har enda bra forhold med ex'en. Forholdet vårt har faktisk blitt bedre etter jeg sluttet å stresse med å komme i gang igjen med jobb og heller brukte tid på meg selv og familie/venner.

[JCP]

Kanskje de her inne, som har erfaring med lignende situasjoner, kunne satt sammen en kurspakke; "Landroverismens gleder og fordeler med nedsatt arbeidsevne,- et kurs i livsglede"

[j_wold]

#1 kjøp en 88" i dårligst mulig stand. helst i løsvekt.

[EHS]

Min innstilling er kanskje litt på kollisjonskurs med noen innlegg over, men jeg vil likevel legge til følgende argument.

 

Et meningsfullt arbeid er en svært viktig del av din totale velferd.

 

Ja, det er flott at myndighetene deler ut penger så du kan dekke dine løpende utgifter, boliglån etc, men å gå uproduktiv er slett ikke hensiktsmessig.

 

Hvis jeg havnet i en situasjon der jeg hadde nedsatt arbeidsevne ville jeg helt klart brukt tid og energi på å skape noe selv. Å skru på en LR er naturligvis en strålende idé, men tenk etter om det er noe du kan som ikke alle andre kan. Rendyrk denne egenskapen og undersøk om samfunnet trenger dine egenskaper, ferdigheter og kunnskaper.

 

Er du en råtass på trompet, så selg trompettimer eller lei ut fanfarer.

Er du dyktig på å prutte, så tilby deg å jobbe som inkjøper.

Lager du god marmelade; lag marmelade og selg på torget.

 

Velferdsstatens sikkerhetsnett burde gi deg tilstrekkelig trygghet til å satse på deg selv....og du kan plassere både forretningsadresse og arbeidstid der du finner det for godt.

 

Lediggang er roten til alt ondt.

 

Hilsen Eivind

[Deaktivert bruker]

Riktig det; Et meningsfylt arbeid er en viktig del av min totale velferd, og den er jeg i ferd med å miste. Det er også riktig; Ledigang er rota til alt ondt, men det er nok et alvorlig skille mellom ledigang (arbeidsledighet) og helsespørsmål. Da jeg våknet fra koma, og legene sa at "vi har ikke amputert noe, og håper det skal gå bra", så slo jeg en spøk om at "hadde trenger bare høyrerehånda, så kan jeg jobbe som telefonselger". De latet som de lo og ja det var kanskje en dårlig spøk. Dette gjenspeilet noe av den samme holdningen jeg hadde, da jeg faktisk var av den mening at INGEN trenger å være arbeidsuføre... så smalt det . Nå er det ikke lenger en selvfølge å være i form til å skape noe selv. Ikke uten grunn at jeg ved flere anledninger har vurdert å droppe min siste hobby, som er LR (To ganger nå). Alt det andre har jeg gitt opp. Produktiv? Joda, kunne kanskje ha gjort ett eller annet, laget mat etc. men da måtte jeg i tilfelle ha levd i ei hytte i skogen helt alene, for jeg blir ikke særlig trivelig ovenfor folk når jeg er sliten, noe som ofte er der allerede når dagen begynner med min hjerneskade. Dette var en av hovedårsakene til at jeg vurderte å prøve hybel/ukependling. Såg for meg jobb Tirsdag, hybel Onsdag, jobb Torsdag og hybel Fredag. Familien nekter på dette, for de vet at jeg ikke blir noe hyggelig i helga etter en så enkel uke, og da er det vel snart ikke så mange alternativer igjen for min del. Det er ikke bare å rendyrke ferdigheter, kunnskaper og egenskaper mer desverre, for om så var, hadde ikke dette vært en utfordring overhodet, for jeg har aldri vært arbeidsledig. Så får vi se hva tiden gjør, for det er alltid et håp om å oppnå statusen "jeg jobber"...

Endret 14. april 2010 av fido

[Julius Baardsen]

Velferdsstatens sikkerhetsnett burde gi deg tilstrekkelig trygghet til å satse på deg selv....og du kan plassere både forretningsadresse og arbeidstid der du finner det for godt.

 

Ja, det er bra det er noen som tror på dette ennå.. hvis du prøver å satse på deg selv og utvikle noe så kommer storebror kjapt og trøkker deg ned i søla igjen...

[Odd_flock]

Hvis jeg havnet i en situasjon der jeg hadde nedsatt arbeidsevne ville jeg helt klart brukt tid og energi på å skape noe selv. Å skru på en LR er naturligvis en strålende idé, men tenk etter om det er noe du kan som ikke alle andre kan. Rendyrk denne egenskapen og undersøk om samfunnet trenger dine egenskaper, ferdigheter og kunnskaper.

 

Er du en råtass på trompet, så selg trompettimer eller lei ut fanfarer.

Er du dyktig på å prutte, så tilby deg å jobbe som inkjøper.

Lager du god marmelade; lag marmelade og selg på torget.

 

Jeg må nesten få gratulere Eivind med dagens mest sosialistvennlige innlegg!

Dette er akkurat hva dagens regjering ønske å høre, for dette beskriver den aller raskeste måten du kan redusere trygderettighetene dine fra max til absolutt minimum...!

 

Det tar mindre en 5år å gå fra godt betalt medarbeider til minstepensjonist her i landet, og det Eivind beskriver her er altså en rask måte å nå "målet" på...

 

Minstepensjonister er jo tross alt de som belaster statskassen minst, så da blir det penger til overs til andre "gode" formål

 

Et meningsfullt arbeid er en svært viktig del av din totale velferd.

 

Det er jeg helt enig i!

 

Velferdsstatens sikkerhetsnett burde gi deg tilstrekkelig trygghet til å satse på deg selv....og du kan plassere både forretningsadresse og arbeidstid der du finner det for godt.

 

Men sånn fungerer det desverre ikke i dag.

 

Desverre tror svært mange friske mensker at de vet hvordan dagens støttesystemer fungerer i praksis, og nettopp derfor blir de som faktisk trenger og bruker støttesystemene utsatt for så mye stigmatiserende og nedsettende holdninger og kommentarer som det de gjør.

 

Desverre er det også mange som smertelig har fått føle på kroppen hvordan systemet faktisk virker, nettopp ved å bli straffet hardt forde de prøvde å gjøre en innsats...

[j_wold]

...Lediggang er roten til alt ondt.

nja. arbeidsledighet er roten til alt ondt. har du ingen restarbeidsevne så holder det lenge med en meningsfullt hverdag .

 

jeg har som sagt 40% restarbeidsevne. og jeg har klart å lage meg en meningfull hverdag på resterende 60%.

 

i det siste halve året (etter at vi flytta) har jeg derimot hvert arbeidsledig. DET er ikke bra . jeg har blitt feit(ere), tiltaksløs og røyker dobbelt så mye som før .

 

og det er ikke veldig riktig at myndighetene "deler ut penger". jeg kan i min situasjon tjene totalt 240 k. inkl arbeidsinntekt og trygd. brutto.

får jeg en krone over det i inntekt så kutter de trygda 100%.

 

men har jeg det bra ? JA . jeg velger å se positivt på det, og sier jeg er økonomisk fristillt til å f.eks være der for barna når de kommer fra skole, lage pannekakerøre på formiddagen, og mye annet som de fleste i tidsklemma bare kan drømme om .

i dag har jeg pusset og grunnet ett PU tak i vårsola.. helt ubetalelig .

[EHS]

Jeg må nesten få gratulere Eivind med dagens mest sosialistvennlige innlegg!

Nei.

 

Jeg skrev:

Velferdsstatens sikkerhetsnett burde gi deg tilstrekkelig trygghet til å satse på deg selv....

 

Det er slik det BURDE være. Hvis alle som gikk uvirksomme fikk hjelp til å finne egne bein å står på ville alt være mye bedre. Det er ikke sosialisme. Det er liberalisme.

 

At systemet IKKE ER SLIK DET BURDE.... DET er i mine øyne et resultat av sosialisme.

 

men nå er vi GODT over grensen av hva som skal diskuteres her på forumet.

 

Eivind

Endret 28. april 2010 av EHS

[Deaktivert bruker]

Skled ut litt denne tråden ja. Har varslet moderator med ønske om å slette denne, da det ikke er meninga å skape frustrasjon/irritasjon forumister imellom. Dessuten har vi mer enn nok relatert til LR å diskutere . Mye hyggeligere.