Det lingvistiske hjørnet

[Pederover]

Kjøpte den nyeste utgaven av Tanums store rettskrivningsordbok i dag, (ungdomsskolelærer og greier... ) og sjekket om Land Rover stod oppført som egennavn. Det gjorde det ikke, og heller ingen andre bilmerker var representert. MEN: Substantivet "landrover, -en" som fellesnavn stod oppført (s. 472)!

I forordet skriver forfatterne at de har brukt skjønn når de har plukket ut ord, og at diverse tekniske- og fagord ikke har kommet med da disse er å finne i fagordlister... "Landrover" er et allmennyttig begrep med andre ord !

[Harald Hansen]

"Landrover" er et allmennyttig begrep med andre ord !

 

Jeg har støtt på fenomenet én gang: Jeg fortalte en kompis at jeg hadde kjøpt Land Rover, og dro han ut av stua for å se på vidunderet. Da vi kom ut på gata utbrøt han "men det er jo en Land Rover, jo"... Han hadde tenkt at man brukte "landrover" som andre sier "jeep".

[LANDreas]

bremsekaliper er korrekt, ihht Engelsk-norsk bilteknisk ordbok (Scanbook, 1987).

 

Har det ikke også vært beskrevet som bremseåk, eller husker jeg feil?

 

I forhold til å uttale initiativ riktig, så pleier folk merkelig nok å klare å uttale initialer. (Veldig få sier "innsjaler".) Det er så vidt jeg vet rimelig lik uttale og da er det veldig rart at man feiler så totalt på det ene!?!

 

Jeg er langt fra perfekt selv heller, altså! Eh... språklig mener jeg.

 

 

[EHS]

Uttrykket er også forsøkt fornorsket til bremseklave, som også regnes som korrekt, men som ikke har fått noe særlig gjennomslag i daglig bruk.

 

Norske ord er mye flottere. Bremseklave er herved innført i mitt vokabular.

 

...jeg underviste i ikt et par år mens jeg bodde i Bergen.....da brukte jeg konsekvent norske ord der de fantes, til jubel fra studentene.

 

"For å iverksette, trykk vognretur."

 

Eivind

[Peik]

Syenes å huske at sjåførlæreren min snakket om noe som het kopling. Det er vel heller ikke et ord som har blitt tatt særlig mye i bruk.

[radovan]

Eg har vore sint mann på tråden (høhø) her fleire gonger, no skal eg berre vere snill og blid.

 

Mitt favorittord (eller iallfall eitt av dei) er: Inspeksjonsluke.

 

Eg kunne halde eit langt og forøvrig ganske kjedeleg foredrag om filosofi og levemåte og om kvifor eg får gode kjensler når eg høyrer dette ordet.

Eg vil nøye meg med å seie at det gjer meg glad at bilar og andre ting blir bygd slik at ein skal kunne kome til og inspisere.

Slik kan ein vite at alt er i orden og at det er bygd for å vare og å bli teke vare på.

[Vidar S]

Syenes å huske at sjåførlæreren min snakket om noe som het kopling. Det er vel heller ikke et ord som har blitt tatt særlig mye i bruk.

 

For å bli sjåførskolelærer må en gå sjåførlærerhøgskolen ett eller annet sted i Trøndelag.

Alle sjåførskolelærere er derfor temlig samstemt i språkbruken.

Kopling, ikke clutch. Håndbrems, ikke brekk. Rettningsviser, ikke blinklys etc

[Terje K.]

.. bremseåk ..

 

Du tenker ikke på det svenske "bromsok", da?

 

Mvh Terje K.

[Terje K.]

.. bremseåk ..

 

Du tenker ikke på det svenske "bromsok", da?

 

Mvh Terje K.

[LANDreas]

Nei, egentlig ikke. Men, det kan jo ha vært en bekjent, en skrukompis, faren min eller annet rask som har sagt det.

[Ezzie]

For å si det som min gamle far: Hvorfor bruke fremmedord når det finnes adekvate norske synonymer?

Eller som en annen sa, ikke bruk fremmedord du ikke er korpulent nok til å bruke!

[radovan]

Hvordan hårsveis har han? (Hvordan-hvilken.)

Vi er nødt for å.... (For-til.)

Jeg har tenkt til å... (Til-...)

 

Er dette Austlandsfenomen? Oslofenomen? Høyrer slike kebabnorske fraser stadig vekk på radio.

[radovan]

Dagens fangst frå radio:

-voyører

-prolongere

-selebrere

 

eller:

-kikkere

-forlenge

-feire

 

 

[lafterolf]

Ordet "dem" ser ut til å kunne brukes overalt.

 

Mine elever sier f.eks. Dem spikrene i lomma.

 

Irriterer meg mye, må vel innse at språket er i stadig utvikling, eller motsatt.

 

Skal tro om det noen steder blir brukt flere engelske ord enn inne på dette forumet?

 

Ingen kjører en land rover nitti, nei, de har nitety. Hvor ofte blir det spurt etter bakdør til seriebil, eller styrestag?

 

Jeg ser det praktiske, man slipper å lære seg to forskjellige ord på ting, noe som letter bestillinger fra England.

 

Som jeg har sagt før, jeg er glad vi ikke kjører Asiatiske biler.

[Terje K.]

Ordet "dem" ser ut til å kunne brukes overalt.

 

Mine elever sier f.eks. Dem spikrene i lomma.

 

Irriterer meg mye,

 

Tvert imot er ordet "dem" er på full fart ut av det norske talemålet. Du burde heller smile bredt og heve koppen til en ydmyk skål for dæm spikran - hver eneste dag. (Som halvtrønder; hært iinant, antar jeg du mener dæm sprikran)

 

Nå er jeg nok litt forutinntatt hva kvaliteten på folk i Nordtrøndelag anbelanger, men "Dæm spikran" betyr for meg at:

 

1. De holder på dialekten

 

2. De er - velsigne dem - upåvirket av den småborgelig ignorante snobbethet som er i ferd med å utrydde objektformen fra talemålet over store deler av landet.

 

Stadig færre vet at det heter "Vi kom til dem". Med utgangspunkt i Rikshovedstadens vestlige bydeler har subjekti-fiseringen spredt seg som tarmbasiller over store deler av Østlandet, og så godt som utryddet objektformen av tredje person flertall: Dem.

 

Nå sier man, og særlig når man tror man fører et kultiveret Rigsmaal, som en viss oppblåst visepresident: "Vi kom til di".

 

Bakgrunnen er, like opplagt som foraktelig, å finne i hovedstadens sosiolekter: For en liten generasjon siden brukte "underklassen" på østkanten ganske konsekvent "Dem" som subjekt, men de (dem) visste forskjell på subjekt og objekt, så de sa "Dem kom til vårs".

 

De fiine fruer på Montebello var/er selvsagt livredde for ikke å bli ansett som fine nok, samtidig som de var/er for dumme til å forstå at det er forskjell på subjekt og objekt, og har dermed for sikkerhets skyld avskaffet formen "dem" helt. Når di sier at di snakket til di, er de helt sikre på at ingen tar dem for å være oppvokst på Tøyen.

 

Fenomenet har fått den helt store utbredelsen først i de siste 10-15 år, men det er eldre enn som så, udi de påtatt dannede kretse:

I boken "Korrekt daligtale" (Inger Bugge, 1949), heter det for eksempel at selv om det er er like galt å bruke "de" som objekt, er det ikke så farlig som å bruke "dem" som subjekt: "Bruk altså heller de litt for mange ganger hvis De er usikker", skriver fru Bugge.

 

Fru Bugges disipler er nå - for sikkerhets skyld, og av de samme meget lite aktverdige motiver - også i ferd med avskaffe objektformen av det personlige pronomen, tredje person entall, i hunkjønn. Dette har sin bakgrunn i at "underklassen" brukte/bruker objektformen "henner" (Jæ snakka me henner på tårvet fårridan). Dette må naturligvis for enhver pris undgåes, slik at det nå heter "jeg snakket med hun på Bogstad forleden".

 

Noe av det som blander opp min forargelse med undring er at også unge intelligente mennesker som kulturelt og politisk befinner seg milevis fra Montebello driver med di-siingen, til tross for at de ikke har noen problemer med kasus i andre sammenhenger, enn si i andre språk.

 

Og, ja da, jeg vet at det finnes formildende omstendigheter og forklarende faktorer; det er ikke bare småborgerlighet som fører til intellektuell forråtnelse: Vi har mistet minst en kasus i forhold til gammelt norrønt språk. Det er visstnok "utviklingen" ..

Jeg vet også at det er dønn bonafide, tilsvarende men ikke-snobbete kasusfenomener i flere dialekter: På Dovre kan oss gå en tur til dem. En kamerat fra Gjerstad sier "E kommer innom du, Terje". På nynorsk finnes vel idag ingen objektform av "dei" - selv om selveste Aasen skrev "..sett sjølv sine hus oppå deim".

Det er også en formildende omstendighet at velmenende sosialdemokratiske utjamningsfilologer forlengst har avskaffet objektformen "ham" (antagelig de samme geniene som har skjenket oss den inntil det lyriske grensende velklingende formen "mekkkler").

 

Mitt råd er uansett det motsatte av fru Bugges: Bruk heller "dem" for mange ganger, så reduseres risikoen for å bli forbundet med fisesnobberi på Montebello, som jo også ble grundig driti ut av rikshumorist Kirkvaag, signe hans minne.

 

Jada, jeg vet også at det er en masse folk jeg liker som går rundt og di-ier, fordi dette synes å være verre å verge seg mot enn tarmbasiller.

 

Klarte jeg å svekke et irritasjonsmoment nå, Lafterolf, eller var den voldsomme ordutgydelsen forgjeves?

 

Dæm gutan som si dæm spikran hi ijallfall min symmpati - for om det er feil, så er det i det minste feil av riktig grunn.

 

Mvh Terje K.

Endret 24. november 2007 av Terje K.

[lafterolf]

Jeg er bare imponert over hvor flink du er til å skrive. Det er en fryd å lese dine innlegg, om det er i denne posten eller andre.

 

Jeg bøyer meg i støvet.

[Terje K.]

blush

 

Mvh Terje K.

[Vidar S]

Jeg er bare imponert over hvor flink du er til å skrive. Det er en fryd å lese dine innlegg, om det er i denne posten eller andre.

 

Jeg bøyer meg i støvet.

 

Legger meg ved siden av

 

[ram]

En kan si mye om disse "Di-sierne". Min mening er at de umulig kan være mye kristne.

[Sindre]

En kan si mye om disse "Di-sierne". Min mening er at de umulig kan være mye kristne.

 

?? Og menneskene skapte sin gud i sitt billede.............(er det derfor det er så mange forskjellige?)

 

Som født og oppvokst med dadda og hushjelp, rett ved siden av Montebello (Ullevål Stadion) føler jeg meg nå rimelig provosert!!

 

Å "oversette" engelske ord slik det gjøres nå er tull! konteiner (Container) Kaliper (Caliper), Kløtsj (Clutch) ord blir ikke norskere ved at man skriver det slik det uttales, selv om enkelte språkforskere tror sådann.

Men det tåpeligste er at man ikke korrigerer språket (sproget) på barneskolen, de får lov til å skrive slik de snakker, når de har trent skrivefeilene helt inn som ryggmargsrefleks, da begynner man å rette! Mens i Engelsk der retter de skrivefeil fra dag 1.........

En totalt feilvurdering om at korreksjoner skaper tapere, greier man ikke å forklare hvordan ord skrives uten at man skaper tapere, bør man ikke være lærer.. Det er mulig at jeg legger for mye i et språk, men for meg er Hval ikke en Val - for det er valg på flere dialekter, hvalp er en hund som er "barn" mens en "valp" er en Volvo feltvogn.

Jeg er så gammeldags at for meg er "sne" noe lett og luftig hvitt pudder mens snø fremkommer ved snøfall som store tunge fuktige filler. Snø kan være isete og kornete, mens sne er fine lette krystaller. Men jeg er redd dette er for mye nyanser for de som vil forenkle og etter min mening ødelegge bokmålet. Forstår egentlig ikke hva de vil ha istedet for, heldigvis så er "mitt bokmål" et levende språk som gjerne tar opp både gode dialektord og fremmedord. Må si at jeg like gjerne bruker "grævla og grattla" som "intuitiv og Container", når jeg ikke finner mere passende adekvate norske synonymer.

 

"Kos deg" er det fineste du kan si til noen som skal på fest eller på ferie, "ha det hyggelig" som vi sier på østlandet er platt i forhold til: "kos deg" (du kan nesten smake på det og kjenne vennligheten og varmen i det)

 

Ha en god dag,

(som er en fornorskning av: Have a nice day!. Bruker frasen selv men den lyder litt hul)

 

Har rettet noen skrivefeil, ser ikke bort fra at jeg har oversett noen flere.

Endret 24. november 2007 av Sindre

[ram]

?? Og menneskene skapte sin gud i sitt billede.............(er det derfor det er så mange forskjellige?)

 

Som født og oppvokst med dadda og hushjelp, rett ved siden av Montebello (Ullevål Stadion) føler jeg meg nå rimelig provosert!!

 

Å "oversette" engelske ord slik det gjøres nå er tull! konteiner (Container) Kaliper (Caliper), Kløtsj (Clutch) ord blir ikke norskere ved at man skriver det slik det uttales, selv om enkelte språkforskere tror sådann.

Men det tåpeligste er at man ikke korrigerer språket (sproget) på barneskolen, de får lov til å skrive slik de snakker, når de har trent skrivefeilene helt inn som ryggmargsrefleks, da begynner man å rette! Mens i Engelsk der retter de skrivefeil fra dag 1.........

En totalt feilvurdering om at korreksjoner skaper tapere, greier man ikke å forklare hvordan ord skrives uten at man skaper tapere, bør man ikke være lærer.. Det er mulig at jeg legger for mye i et språk, men for meg er Hval ikke en Val - for det er valg på flere dialekter, hvalp er en hund som er "barn" mens en "valp" er en Volvo feltvogn.

Jeg er så gammeldags at for meg er "sne" noe lett og luftig hvitt pudder mens snø fremkommer ved snøfall som store tunge fuktige filler. Snø kan være isete og kornete, mens sne er fine lette krystaller. Men jeg er redd dette er for mye nyanser for de som vil forenkle og etter min mening ødelegge bokmålet. Forstår egentlig ikke hva de vil ha istedet for, heldigvis så er "mitt bokmål" et levende språk som gjerne tar opp både gode dialektord og fremmedord. Må si at jeg like gjerne bruker "grævla og grattla" som "intuitiv og Container", når jeg ikke finner mere passende adekvate norske synonymer.

 

"Kos deg" er det fineste du kan si til noen som skal på fest eller på ferie, "ha det hyggelig" som vi sier på østlandet er platt i forhold til: "kos deg" (du kan nesten smake på det og kjenne vennligheten og varmen i det)

 

Ha en god dag,

(som er en fornorskning av: Have a nice day!. Bruker frasen selv men den lyder litt hul)

 

Har rettet noen skrivefeil, ser ikke bort fra at jeg har oversett noen flere.

 

 

Vel; det jeg ville fram til:Jeg er ikke veldig bevandret i den røverhistorien de kaller bibelen. Til det er den alt for ulogisk og full av selvvmotsigelser. (Nærmere bestemt 4000 stk.)

 

Men; Min teori om færre kristne blant "Di-siere", er at dersom noen av di-sierne hadde lest bibelen høyt, hadde de kanskje hørt hvor tåpelig det høres ut når man ikke er i stand til å skille "de" og "dem". Prøv f.eks. følgende bibelsitater:

 

"og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften

 

Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa

 

Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem"

 

 

Didi-diddelidi!!

 

God natt.

 

[Børre Michelsen]

Har rettet noen skrivefeil, ser ikke bort fra at jeg har oversett noen flere.

Ikke så ille det der.

En totalt feilvurdering om at korreksjoner skaper tapere

total

istedet

i stedet

østlandet

Østlandet er vel i dette tilfellet ment som et stedsnavn og skal vel da ha stor ø?

 

[Terje K.]

.. rett ved siden av Montebello (...)... for mye nyanser for de som vil ...

 

Quod erat demonstrandum

 

Og Sindre tar plass i rekkene av di-siere jeg liker Jeg tror egentlig kampen mot forfallet er tapt og prøver ikke å bry meg så mye om det, (men så "ble jeg brakt avsted" (I got carried away), som det sikkert hvert øyeblikk heter på Nysnakk, som altså ikke betyr nynorsk som i landsmål, men er ment å betegne det nye språket der norsk erstattes av amerikanske setninger og uttrykk bygget opp med opprinnelige norske ord. Nå holdt jeg på å bli bragt avsted igjen, men vi lar det ligge.).

 

Poenget var først og fremst å forsvare, kanskje til og med skryte litt av Lafterolfs disipler. Når de har ham som faglærer og trygt fotfeste i egen kultur må det bare gå dem godt her i livet

 

Mvh Terje K.

 

 

[Terje K.]

Apropos dårlig språk:

 

Kan ikke noen som kjenner noen hos LRE ved en passende anledning nevne at det ikke er særlig proft å skrive:

 

"Lær å kjør Land Rover som en proff!"

 

Det heter "Lær å kjøre ...", altså med en imperativ og en infinitiv, hvis dette er ment som en invitasjon til å ta en tur for å lære å kjøre. Kanskje ligger problemet her i at den som har skrevet teksten tenker på at man skal både lære og kjøre, og så tenker hun( ) - ubevisst - "Kjør!" samtidig som hun tenker "Lær!"

 

Men hvis man skal bruke to imperativer, altså ved en ordre eller oppfordring om å gjøre to ting på en gang, skal det være konjunksjon (og) mellom imperativene, som i uttrykket "piss og fly!" (- men det uttrykket er det naturligvis bare det høykultiverte mindretall som kjenner - fra Sven Hazel )

 

Flisespikkeri? Sikkert. Men man ønsker at Land Rover-virksomheter skal fremstå mest mulig skikkelig, og til det hører noenlunde korrekt språk

 

Mvh Terje K.

Endret 27. november 2007 av Terje K.

[ole jacob]

Hehe... Og hvor har du funnet gramatikk-svineriet, Terje?

 

I papirbrosjyren, eller på nettsiden??