Søk i nettsamfunnet
Viser resultater for emneknaggene '2 door'.
Fant 1 resultat
-
Familiens sykdom startet engang på 80 tallet. Fatter’n kjøpte en sliten 88 Series II (ikke A). Det eneste originale på den bilen viste seg senere å være chassisnummeret. Den bilen ble mishandlet av oss begge i mange år, men fatter’n holder den fortsatt i live. Da vi nærmet oss et nytt årtusen mente jeg at vi sammen burde ha en noe mer praktisk (større og nyere bil), og kjøpte derfor en fin ExMil. Begge bilene ble brukt en god del, men så fikk jeg lyst på permanent 4x4 og skivebremser. Jeg fant meg i 2004 derfor en blå 2 dørs RRC fra 1978. Denne var rusten og fæl, men med litt TLC, nye fjærer, dempere, en ny diff og litt olje ble den en riktig «moro bil», selv om den var (og er) langt fra noen skjønnhet. En dag jeg brukte "den blå" RRC’en til å trekke ExMil’en ut av en snøfonn kunne jeg se at fatter’n fikk nytt lys i øynene. Han ville også ha en RRC. . . I 2006 dukket det opp en 1981 Montpellier Rød Metallic 2 dørs RRC til salgs på finn.no. Pris og avstand var lav. Vi dro sammen for å se på den. Den var et noe trist syn med fire flate hjul og et tak som var noe nedtrykket av snø. Det elektriske anlegget kunne vel best beskrives som «kreativt». Vi så begge at bilen nok ikke var verdt forlangende. Fatters kom med et skambud på bilen. Dette som ble glatt akseptert av selger, uten noen form for betenkning. Fatter’n var derfor sur resten av dagen da han forstod at han kunne ha fått den enda billigere. . . Det viste seg fort at «den røde» av litt av «bodge job». Dette var ikke tidligere eiers feil, da denne vel rett og slett var lurt til å tro at bilen var «veldig bra restaurert og utrustet» etc. etc. Bilen var nok en gang i tiden overfladisk og kosmetisk satt i nogelunde salgbar stand og påsatt en del bling som K&N filter, SS sportseksos, el-vifte, oppgraderte fjærer, nye SS bremseslanger og av alle ting en Fairey Overdrive(!). Det styggeste var vel frontakslingen som var skrudd fast fem cm ute av senter og de halvhjertede forsøkene på «rustbehandling» (sveising?, ja med spørsmåltegn) her og der og der osv., osv. Med litt TLC fikk fatter’n bilen til å gå. Etter en del god del kjøring våknet også motoren flott til live etter at mange av hestene tydeligvis hadde vært på beite et helt annet sted enn under panseret. Bilen ble så i noen år (vel/mis)-brukt til å frakte ting og tang, som f.eks. når (ikke hvis) en maskin gikk til h… langt inne i skogen. Dette skapte vel fortsatt gode forhold for den brune marken . . . Vinteren 2012/13 kjøpte jeg åtte RRC originale felger, for like mange tusen. «Problemet» var at det fulgte med en hel RRC 85, 4 dørs med automat. Jeg satt dette igjen hos foreldrene mine for å plukke av deler senere. Fatters forstod ikke helt hva jeg ville og tok den derfor til PKK. Etter å ha byttet en lyspære gikk den igjennom. Det var jo noe rust her og der, men gubben var steinhard på at jeg skulle pusse den opp. Etter masse om og men ble det avtalt tid og sted. Det var derfor på tide å få på skilter på den hvite RRC 85’en for å få kjørt den dit den skulle. Det viste seg da at del 2 av vognkort for «den hvite» var vekk. Den som sist hadde skilter på bilen var ikke å finne. Da ingen av oss hadde vært borte i denne situasjonen før og ikke viste hvor enkelt dette kunne løses, ble det i hui og hast bestemt å heller starte med «den røde». Vi viste jo at denne var en større jobb, men kanskje ikke helt hvor stor den skulle bli . . . . Tanken var å skille karosseri fra ramme og så starte med å kutte ut dritt, samt å sveise inn nytt. Som en vil se av bildene under var det en idé som ble kuttet ut så fort matter og tidligere forsøk på å skjule hvor dårlig bilen var ble fjernet (grøss). . . . . . ., men, nei, dette er ikke starten på en tråd om et oppgitt prosjekt. Snart vil det komme en post som viser det ferdige resultatet. (Teaser: Bonatti Grey metallic lakk og interiør i mørkebrunt skinn!)
