Jump to content
LRforum

Tore Kjernmoen

LRF Society
  • Content Count

    16,224
  • Joined

  • Last visited

About Tore Kjernmoen

  • Rank
    ................

Contact Methods

  • AIM
    -
  • MSN
    -
  • Yahoo
    -

Profile Information

  • Gender
    Male
  • Location
    Ringerike
  • Interests
    -

Previous Fields

  • Location / Bosted
    Ringerike

Recent Profile Visitors

5,004 profile views
  1. Fjæringsbevegelser av ujevn vei er irrelevante i forhold til krengning. Det er ikke bare akselen som beveger seg men også karosseriet og så kan man spørre seg; i forhold til hva? Gjennomsnittet vill være det samme som ingen fjæringsbevegelser. Ved bruk av panhardstag eler watts link er det litt vanskeligere å fastslå omdreiningspunktet. Det samme gjelder ved uavhengig hjuloppheng. Alt kan beregnes, men det er ikke så viktig. Det som er poenget er at rullesenter ikke endrer seg om man tar bort en fjær. Med A-ramme er det et rent mekanisk og llett identifiserbart punkt som er der uansett fjærer, støtdempere, krengningsstabilisatorer eller ei. Bilens tyngdepunkt i forhold til rullesenter endrer seg om den heves eller senkes med stivere, mykere, kortere eller lengre fjærer. Fjærene hindrer krengning. Støtdempere utsetter krengning. Fjæren som sitter i A-ramma (Boge) påvirker ikke krengning i det hele tatt. Med Boge blir det brukt mykere fjærer ute ved hjulene. Uten setter man på stivere fjærer elller man oppnår en senkning av bilen. I alle fall ved last siden Boge ikke har særlig effekt ved tom bil. Resultatet av å bruke Boge er en myk bil i terrenget samtidig som den vil tåle mye last men bilen blir tilsvarende myk også i svinger også og krenger derfor mer.
  2. Viskose- og viskositetskobling. Hva vil levetiden på en viskosekobling være mon tro? Samme med håndbrekk som kommer fra hand brake men betyr noe helt annet... Men spøk og kverulasjon til side. Det ser ut til at de faktisk kaller det kardang.
  3. Det er A-armens misjon hele tiden. Med eller uten Boge gjør ingen forskjell. Kula er og blir rotasjonspunktet. Tyngdepunktet blir heller ikke flyttet.
  4. Det stemmer ikke helt. Bilen vil alltid krenge rundt det samme punktet, som er kulla mellom A-ramma og akselen. Men når man fjerner Boge nivåregulatoren vil de ytre fjærene ta all belastning og det reduserer krengingen. Vanligvis vil man samtidig bytte til stivere fjærer for å beholde lastekapasiteten og da øker stivheten mot krengning ytterligere.
  5. Hjuloppheng er komplisert. Krengning oppstår når en bils tyngdepunkt ikke ligger i plan med bilens rullesenter. I praksis ligger tyngdepunktet alltid høyere enn rullllesenter. Rullesenter er den aksen bilen ruller rundt når den krenger. For en bil med stive aksler sånn cirka i midt i akslene. Bak på en RRC ligger det det akselen er festet i A-rammen. Krengning motvirkes av bilens fjærer. Stivere fjærer gir mindre krengning men dårlligere komfort. En krengningsstabilisator er en torsjonsfjær som hindrer hjulene på samme aksel i å bevege seg i hver sin retning vertikallt. En krengningsstabilisator er litt snillere i forhold til komfort enn stive fjærer. Stivere støtempere reduserer egentlig ikke krengningen men forsinker den. Det føles dog som om krengningen er kraftig redusert ettersom bilens bevegelser (lastvekselreaksjoner) blir dempet og roligere. Jeg fikk "ny bil" da jeg byttet fra Monroe til Koni Heavy Track på min P38. Med stivere hjuloppheng ved hjelp av en eller flere av punktene over får man en bieffekt på ujevn vei ved at passasjerene blir slengt mer sideveis i bilen ettersom den nå følger veien bedre.' Det er en grunn til at flere biler nå får aktive krengningshemmere, støtdempere og fjærer.
  6. Jeg var visst litt upresis. Mente stabilisering i form av å "fylle" treverkets hulrom med harpiks i et vakumkammer. https://www.youtube.com/results?search_query=stabilize+wood
  7. Det viste seg at å tenke tanke på reparasjon, om enn midlertidig, var for optimistisk. Etter en tid med rustløser beveger parkeringsbremsarmen seg fritt men stempelet, i alle fall det ene, sitter fremdeles så fast at jeg ikke klarer å skru det inn mens det er på bilen. Dermed må det av og muligheten for vellykket reparasjon er enda mindre. Men nå er uansett nye klaver på vei og beregnet ankomst samtidig med helgens regnvær... Jeg må legge til at jeg er fornøyd med Bildeler.no. De har ikke deler til Land Rovere men mye annet og mange av oss har noe i tillegg til Land Roverne. Litt ekstra pluss for meg som kan kjøre innom butikken ved Liertoppen på vei hjem fra jobb men sending tar bare 2-3 dager. I motsetning til alle Delticom avartene som tar uker. Og når mva., frakt og gebyrer er tatt med er prisene helt greie også.
  8. Bremsewire er hektet av og går superlett. Ble overasket over hvor lett de gikk.
  9. Det var det jeg regnet med så da fyrer jeg av en bestilling på et par nye bremseklaver. Takk for hjelpen.
  10. Dette gjelder en Auda A6 2004 men tror problemstillingen er tilsvarende bl.a. på Freelander. På disse bilene består parkeringsbremsen av en mekanisme som dytter stempelet i bremseklaven. Når man bytter klosser på slike bremser må stempelet skrus tilbake med et egnet verktøy. På min klarer jeg i utgangspunktet ikke å skru tilbake stempelet og ved nærmere kontroll er det mekanismen til parkeringsbremsen som er synderen. Denne går ikke tilbake uten bruk av ganske mye makt på armen til wiren. Så til spørsmålet. Er det en grei og relativt holdbar midlertidig fiks for slikt. Kanskje bare å rense? Eller er det bare å bytte først som sist. Klaven koster bare 1300,- så om jeg kunne fått den på Coop'en nede i bygda hadde det vært greit men det blir noen dagers leveringstid og det skulle jeg gjerne unngått. Bremseklave = kaliper, caliper osv...
  11. Om den reparasjonen holder så Lage et lite Wiki innlegg med bilde av delen osv. slik at andre har noe å gå etter. For dette vil andre også oppleve. Om ikke annet som en nødløsning. Jeg kan gjerne få radiatoren tilbake ved anledning. Ikke noe hastverk så du kan se an reparasjonen litt over tid. Opp til deg.
  12. Ingen egen erfaring med CNC. Denne delen kan helt kart freses. Bunnen er ikke helt plan da det er en ca. 5mm "flens" rundt mesteparten av perimetrien og så må det gjøres plass til brytere og kabler. Freser man ut bunnen først og monterer denne på en plate før man snur den rundt og freser toppen kan det fungere. Modellen jeg sakte er i ferd med å lage for FDM printing vil også egne seg til fresing. Materialet vil være en utfordring. Det skal til en ganske stor kloss og på et eller annet vis må man hindre at den sprekker eller slår seg. Har du tilgang til fres? Med litt kreativ redesign kan det være at en kan lage den i flere biter men da blir det ikke helt "factory look".
  13. 32/36mm nøkkel til vifta har jeg funnet så den kan følge med radiatoren. For å holde igjen reimhjulet på vannpumpa kan du bruke en lang skrutrekker, brekkstang el.l. Regner med at den ikke sitter så hardt siden den nettopp har vært av. Kanskje det holder å gi nøkkelen et slag med en klubbe slik vist i Atlantic British videoen under.
×
×
  • Create New...