Gå til innhold

trondshj

LRF Society
  • Innlegg

    2 831
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av trondshj

  1. trondshj

    Hva er dette?

    Vet også at typografer brukte denne typen kanner i "gamle dager", den gangen man satte typer med bly. Da benyttet man noe man kalte "flybensin" for å fjerne trykksverte fra typene og annet utstyr/verktøy man måtte ha som ble tilgriset av trykksverte.
  2. Beklager mange meldinger, men forumet krøllet seg litt...

  3. Var det diffen fra Aremark som forsvant ut døra @Mr Rover 75? Den overhalte i mr Free har vel passert 100.000 med litt margin nå tror jeg. Fortsatt bare fryd og gammen.
  4. Har opptil flere... Men jeg har ikke filla snøring på hva porto blir og/eller hva de koster, men jeg skal ikke ha mange kronene.
  5. Nybilen fikk påfyll av AdBlue, og mr Free har fått nye bremsesko til parkeringsbremsen. Var tydeligvis litt mangelfull skjerming under siste behandling av sau, så det var mye fett som skapte trøbbel. I morgen blir det justering slik at misteren forhåpentligvis greier seg gjennom PKK på tirsdag.
  6. Du vil jo uansett ha behov for fungerende høydesensor for at justering av lysene skal fungere tilfredsstillende...? Ville det ikke være bedre å bytte sensor, og la luftfjæringen være frem til det eventuelt oppstår andre problemer med den? Personlig synes jeg luftfjæringen har et ufortjent dårlig rykte. Som oftest feiler den på grunn av dårlig vedlikehold (les: Manglende utskiftning av tørkemiddel på kompressoren, og rust på lufttanken). Når tørkemiddelet til blir pulver så tar det ikke lang tid før både kompressor og ventilblokker får problemer. Ser at @Elchund kom meg litt i forkjøpet her...
  7. Tror kanskje vi trenger en litt med dyptgående beskrivelse av hva som er problemet og hvordan dette arter seg. Om det er Haldex som har tatt kvelden, så finnes det overhalingssett - uten at det gir noen garanti for fix. Forsøkte det på vår FL2, men da den ble plukket fra hverandre dukket det opp metallspon, så den var "too far gone". Fikk tak i en brukt Haldex fra hogger, overhalte denne, og siden har det vært fryd og gammen.
  8. Gjetter på at @Erik Iversen er inne på noe her. Hadde trøbbel med at varmen på førersiden forsvant av og til på min D4. Ble bare verre og verre med tiden. Der var det steppermotoren som styrte varmen til førersiden som hadde tatt kvelden. En diagnose bør kunne gjøre deg klokere. Da bør du kunne se at ett eller flere spjeld ikke reagerer som de skal når man endrer temperatur på klimaanlegget.
  9. Dummeste jeg hører. De har like mye sjel - på godt og vondt - som andre Land Rovere...
  10. Kan det være en av disse indiske "Willys-klonene" som jeg ikke aner navnet på?
  11. D4 og D5 er to helt forskjellige dyr. Man kan elske den ene og hate den andre. Om man ser bort fra navnet så har de to lite til felles utover at begge er kjøremaskiner som sluker mil mens den som sikker bak rattet storkoser seg. Det er egentlig bare å prøvekjøre begge bilene og se hva man foretrekker.
  12. Er vel PSA-motor i denne, ikke Ford. FL1 hadde derimot motor fra Ford om jeg husker rett. Strengt tatt er det vel bare å ringe et verksted og få en omtrentlig pris, så vet du hvor landet ligger. Husker ikke hva vi betalte for da vi byttet på vår FL2 - og det begynner jo å bli en stund siden også... FL2 er jo egentlig ganske standard, så jeg vil anta at prisen ligger på omtrent det samme som på andre "vanlige" biler.
  13. Høres ut som om noe ikke er koblet helt sammen. Steppermotorene og nøkkel skal ikke ha noe med hverandre å gjøre.
  14. D5 veier jo langt mindre enn D3/D4, så egentlig vil jeg tro at motoren med 240 HK burde være mer enn tilstrekkelig uten at bilen oppleves som daff. Ellers er D5 et helt annet dyr enn D3/D4 - på godt og vondt. Når det er sagt så er det faktisk overraskende god plass under panseret med sekssylinderen sammenlignet med D4.
  15. Om du søker litt på forumet etter "Kjøpsråd" så vil jeg tro du får flere treff som omhandler D4. Som jeg har nevnt i mange av de trådene så er D4 generelt en solid og ganske driftsikker bil. Ikke noe problem å fikse det aller meste av mekanikk selv om man har plass og muskler. De fleste delene til D4 er relativt tunge saker. Kjøp et diagnoseverktøy i samme slengen - eksempelvis IIDTool BT eller lignende, så bør du klare å gre ut ganske mye av eventuelle elektroniske feil også. Deletilgang er god. D4 og D3 har ganske mange felles deler, så de er relativt lette å få tak i, pluss at man ofte kan finne en litt større og dyrere deler hos diverse bilopphoggerier.
  16. Vi rakk en tur til... Det ble en natt i egen seng før vi tok en tur til Jysk. Den gamle overmadrassen ga en viss beskyttelse mot forskalingsplatene vi brukte for å lage gulv i lasterommet, men det var forbedringspotensiale. Jysk hadde en skumgummimadrass som er 120 cm bred, og den passet perfekt i lasterommet. 9 cm tykk, så det ble litt lavere under taket - med dertil økt kompleksitet mht av- og påkledning, men komforten økte betraktelig. Bilen ble pakket i rekordtempo, og selv om vi mente vi hadde fått med oss "alt" så var det et par-tre ting som ble gjenglemt, men heldigvis ikke noe essensielt - selv om vi savnet kikkert et par ganger. Turen gikk rett over grensen - og tilbake til stedet vi tilbrakte første natt på forrige tur - Kymmen. Denne gangen kom imidlertid det nyinnkjøpte takstativet til nytte, da kanoen fikk være med på tur. Første kveld velsignet oss med en flott fullmåne over Kymmen Dagen etter fikk kanoen omsider svensk vann under kjølen - eller nei. Vår kano har ikke kjøl - hvilket er en velsignelse og forbannelse. Det gjør den ekstremt manøvrerbar, samtidig som det er som å padle en såpekopp om det er litt vind. (Er den derimot tungt lastet, så er den adskillig mer trivelig å ha med å gjøre under litt ruskete forhold). Vi gjorde landkjenning på ei lita øy før vi fortsatte. GPS'en mente at det skulle være ei gruve på land like ved - noe jeg hadde lyst til å utforske. Fruen var (med rette skulle det vise seg) litt lunken til å utforske denne, så etter at vi hadde padlet til land en 2-300 meter fra gruven (i luft) valgte madammen å bli i kanoen sammen med Jørn Lier Horst, mens gubben slet seg frem til gruven i lite passende fottøy. Gruven var mildt sagt lite imponerende. Et lite hull i bakken. Vet ikke hva man har forsøkt å utvinne her. Det kunne ligne på en glimmer/moskovittgruve, men jeg så ikke spor av kvarts, så hvem vet. Som nevnt tidligere i tråden så har vi adskillig større gruver i nærområdet vårt. På returen ble det en liten pause på øya vi besøkte på veien ut. Her gumlet vi en tapasbrikke, nøt været og slappet av før vi satte kursen tilbake til leirplassen. Litt godt drikke må til på tur Mye av elektronikken begynte å slite med lite strøm, så vi kunne vel skryte på oss å ha den dyreste laderen i Skandinavia - både i innkjøp og i drift. Elektronikk til lading - inklusive telefonen som ble benyttet til å ta dette bildet. Deretter ble norske fjellgrispølser fra Stølsvidda grillet på norsk ved fra Aremark Litt senere på kvelden fikk vi besøk av en familie med gjess Dagen etter ble det kaffe og frokost før vi satte kanoen på vannet igjen og tok en liten tur nordover, før vi igjen returnerte til leirplassen. Da hadde vi fått selskap av noen svensker som koste seg med en sen lunsj mens vi pakket bilen og forlot åstedet. Det vil si - vi dro ikke veldig langt. omlag 100 meter vekk var det et båthus med sandstrand, så vi kjørte ned til båthuset og tok oss en liten dukkert før vi avsluttet oppholdet med en liten fotosesjon. Nå er det slutt på ferien, men det blir forhåpentligvis noen små eventyr før vinteren kommer. Forøvrig er oppsettet med takstativ og kano mye bedre på nybilen enn på D4'en. Bare ørlite kano som stikker ut bak, og utsynet fremover er langt bedre nå enn på gamlebilen. Takk til alle som har lest denne tråden.
  17. Skal ikke være ulyder når man treffer ujevnheter med FL2. Som du nevner ville jeg sjekket støtdemperne, og alle bevegelige deler i bakstillingen. Jekk opp på traversen bak og bryt løs for å se etter slark. Kan jo være slark i drivverket også, selv om jeg tviler litt på det. Haldexen er kvikk i steget, men jeg tror ikke den er _så_ kvikk.
  18. Ser den @gautes, kjenner grunneiere som har vært nødt til å sperre av områder, men da har det for det meste vært lokale som bruker det som festplass, og etterlater seg glasskår, søppel og annen skit (bokstavelig talt). Men jeg må få lov til å sutre litt... Uansett - etter en natt i egen seng pakket vi bilen og dro ut på nye eventyr. Tror jeg med relativt stor sikkerhet kan si at nybilen har fått mer grus under hjulene, og kjørt mer på elendige veier denne sommeren enn den har gjort frem til den kom vi vårt eie. Etter litt bunkring i Töcksforst ble det for en stor grad transportetappe med noen geocacher på veien. Vi endte til slutt på en flott plass like ved Kymmen. Dette er et mål som anbefales. På den nordøstre siden av vannet/sjøen er det ikke mindre enn fem plasser som er egnet for "villcamping". Riktignok relativt tett på vei, så man hører trafikken av og til, men veldig usjenert. Luksus. Her var både picnicbord, bålplass, relativt flatt og utedo! Vi benyttet oss av medbrakt ved, og koste oss ved bålet utover kvelden, mens Kymmens rike fugleliv og et ekorn sørget for kveldsunderholdningen. Bilen sto dessverre litt skjevt i bredderetning, så søvnen kunne vært bedre. I lengderetning har vi sjelden problemer, da høyden på hekken på nybilen kan justeres opp og ned, slik at man stort slipper å sige ned i fotenden, eller få gnagsår i skallen. Dagen etter kokkelerte undertegnede og sørget for eggerøre til frokost. Greit å få i seg noe med litt tyngde i når man ikke helt vet når man skal ta neste måltid. Turen gikk delvis på måfå, og noen kirker med tilhørende geocacher ble besøkt. Herunder Östmark, hvor vi så denne juvelen av en plakat: Etterpå ble det flere geocacher, blant annet Finnekorset/"Korset i Röjden" som er omtalt av Margit Sandemo med flere. Etter over 170 år har nok vegetasjonen omsider begynt å overta, men det er fortsatt godt synlig. Siden vi først er inne på det overnaturlige, så gikk turen videre til Velgunaho, en gammel finneplass. Her sier sagnet at et poltergeist/de underjordiske herjet. Dekketøy og møbler flagret visstnok veggimellom. Dog ymtes det frempå om at det kanskje var alkohol og/eller andre rusmidler som kanskje var en minst like stor medvirkende årsak. Uansett så ble plassen forlatt i panikk. Hustufter etter Velgunaho På plassen ligger et fat som visstnok skal være gave til de underjordiske. Herunder en fungerende lighter. Jeg syntes ikke noe videre om at barn muligens kunne finne denne og sette fyr på skogen, så den tok jeg med meg, og håper at de underjordiske ser den gode hensikten med "tyveriet" mitt. Etter Velgunaho besøkte vi ei flyttblokk som hviler på 15 små steiner, et glimmerbrudd (som var relativt ynkelig sammenlignet med de vi har i vårt nærområde) På veien til Velgunaho og glimmerbruddet hadde vi peilet oss ut et par leirplasser, en var ei tømmervelte ved et vann laaaaaaangt inne i skogen, en annen lå litt tettere på veien, men der var parkering og leirplass litt nærmere vannet. Vi valgte den siste da vi omsider var ferdige med det okkulte. Nei - vi blokkerer ikke veien. Veien går ut på en demning og stopper omtrent der fotografen står. Og om noen skulle lure på hvordan "soverommet" ser ut... Det ble en veldig god natts søvn for mitt vedkommende i alle fall. Etter frokost var det på tide å vende nesen hjemover. Via omveier selvsagt - og da foretrekker vi de med grusdekke. I tillegg snoker vi rundt og forsøker å finne andre potensielle leirplasser for nye turer. På veien ble det mulighet for litt posering på steder som ikke nødvendigvis er ment for biler. På tross av at det var tørt og fint, så har allikevel svenske grusveier klart å sette litt preg på bilen - om enn bare ørlite støv Så gikk det nesten rett hjem, med litt Harryhandling. Hjemme ventet to sure katter (tredjemann har ikke vist seg enda) og et lass med tørste planter. Nå er alt pakket ut, en av kattene har fått litt snadder, plantene har fått vann, så nå er det bare å håpe at været holder seg, slik at vi kanskje kan rekke en ny tur før sommerferien avsluttes.
  19. Første "skikkelige" tur ble heller kort. Vi hadde siktet oss ut et område utenfor Drangedal hvor vi har leid hytte tidligere, og hvor vi visste at det var mange fine områder å campe. Dessverre hadde vi oversett en "liten" ting sist vi var der - nemlig at det ikke er lov å la biler stå over natten der inne, så det var turens første nedtur. Det var blitt relativt sent, men etter ørlite leting så fant vi et akseptabelt sted utenfor Bostrak. Panserbilde på vei ned mot leirplassen Vi slo oss til, og tok med litt godt drikke og jordbær ned til en nesten uttørket elv like ved leirplassen. Nesten tørrlagt elv Vi hadde selskap av en and som koste seg i det lille vannet som var, men dessverre mente Eivind Beinlaus at han skulle holde oss med selskap, så etter relativt kort tid ble det såpass kjølig at vi trakk tilbake til leirplassen hvor det var litt lunere. Etter en overraskende god natts søvn, og litt frokost pakket vi sammen og la ut på eventyr. Panserbilde på vei opp igjen Vi svinset og svanset litt rundt, besøkte minnesmerket til Harald Gråtopp, besøkte Kviteseid hvor vi fikk servert hver vår velsmakende porsjon med "pulled pork", gikk den gamle veien "Murane", hele tiden mens det regnet, regnet og regnet. Vi var hele tiden på utkikk etter en leirplass, men det så ut som om at alle småveier enten var fysisk sperret med bom, eller så ledet de til et eller annet hyttefelt, eventuelt var det skilt med "No camping". Overnatting på campingplass var ikke aktuelt. På ettermiddagen ble det pause på en rasteplass, og en Pow-wow rundt hva vi skulle gjøre videre. Været var trist, og skal vi være helt ærlig så følte vi oss ikke særlig velkomne, så dermed bestemte vi oss for å sette kursen hjemover, og heller prøve lykken et annet sted neste dag. Nå er vi nesten ferdigpakket, denne gangen setter vi nesen mot mer eller mindre kjente områder i grannelandet, også får vi se hvilke opplevelser som venter oss der.
  20. Satt på det nye takstativet som jeg satte sammen forrige dagen, slik at vi kan ta med oss kanoen når vi reiser på tur med nybilen.
  21. Da må man jo ta ned kanoen hver gang man slår leir. Nei - tenker vi holder oss til gammel og velprøvd metode. :p Velvel - i går ettermiddag pakket vi bilen litt sånn plutselig for å forsøke oss på en ny shakedown. Denne gangen holdt vi oss i kommunen, og satte kursen mot Holmtjernet i Vestfjella. Ikke veldig langt unna, men om vi skulle bli nødt til å reise hjem med halen mellom bena, så var vi i alle fall ikke langt hjemmefra. Bortsett fra at madrassen kanskje var i tynneste laget så gikk alt som smurt. Gulvet i bagasjen holdt, dørene lot seg åpne innenfra, og vi får plass til stort sett all bagasje under gulvet når vi legger oss for natten. Leirbålet med brukte pølsepinner og Holmtjernet i bakgrunnen Snart klar for senga Myggnettingen på bildet ovenfor ble forøvrig sydd av fruen til gamlebilen. Overraskende nok passet det nesten perfekt på nybilen også. Som sagt litt tynn madrass, så jeg våknet tidlig, gjorde opp bål og nøt dyrelivet mens solen sakte men sikkert krøp over horisonten. Siden vi var oppe tidlig, rakk vi en liten geocachetur i nabolandet etter å ha pakket ut og satt på en klesvask. Litt harryhandling ble det også - og på hjemveien fikk vi en sprekk i frontruta. ¤suhk¤ Skal alltid være noe. Uansett så tror jeg at vi har fått jaget ut de verste gremlinsene, så da er det bare å holde et øye med værmeldingen, og pakke bilen når Tor med hammeren har absentert seg.
  22. Ikke plass til taktelt @iknutis - vi skal jo ha kano på taket! Bortsett fra noen dagsturer i nærområdet har vi ikke kommet oss på noen overnattingstur enda, men det betyr ikke at det ikke har skjedd ting. "Soveromsgulvet" etter forrige tur: Det burde ha vært en enkel sak å plukke ut, men siden ting var så akkurat tilskjært, så satt ting børr fast. Etter litt fargerik ordbruk og rå makt kom det omsider ut. Deretter ble det noen timer i garasjen for å modifisere og forsterke litt. I tillegg ble det skåret ut hakk, så man faktisk kan åpne dørene innenfra. Jo flere skruer jo bedre - eller? Dermed kunne det monteres i bilen igjen, og testes Gulv versjon 1.1. Merk også den fine utskjæringen frem mot skilleveggen, som nå bør gjøre det mulig å åpne dørene, i tillegg til å skape et fint stigtrinn. Da var vel alt i skjønneste orden? Vel - ikke helt. Under testing fant jeg ut at selv om man får tak i dørhåndtakene innenfra - så betyr ikke det at de åpner dørene... Så der satt jeg, innlåst i egen bil. Denne gangen lå nøkkelen inne, så det å åpne bakluka var heller ikke mulig, så da var det å ringe fruen og spørre henne pent om hun kunne slippe meg ut... Barnesikringen er nå deaktivert, slik at det faktisk er mulig å åpne dørene innenfra. I tillegg fikk jeg en hyggelig telefon fra Rakkestad i dag, takstativet jeg hadde bestilt var allerede levert, så da ble det en rask tur dit, før montering av nevnte stativ i garasjen, så nå kan vi få med oss kanoen når vi reiser på tur med nybilen også. Dermed er det bare å krysse fingrene for at værmeldingen stemmer, slik at vi omsider kan komme oss ut på tur igjen. Edit: Kudos til Børdrene Haaby på Rakkestad for ekstremt rask levering og hyggelige priser mht takstativet.
×
×
  • Opprett ny...