paul hofseth

tegneseriefremstillingen gjør det ikke særlig klart hvor ledningene skal gå hvis man putter disse inn i en seriebil og hvis de spiser 12 volt direkte er det uklart hva man skal med elektronikk. p.

siden vi ikke her noe håndbrekk for tiden er besinforbruket null. og piggkjettingene (til alle 4 hjukl) hviler selv om de hadde gjort god nytte for seg for tiden. p.

Automotive Research-..ett eller annet på venstresiden av elven ut av Chester i grenseområdet til Wales modifiserer gamle LR- og Jaguarmotorer. Vår gamle 2,5liter fikk en "dypere" veiv (=2,8 liter pust) som sammen med en tilpasset kam og SUforgasser + tilpassede pusterør og lumenition gir mer skyv, særlig ved lave turtall slik man trenger. Tidligere hadde vi tannhjul istedenfor kjede, men ACR mente at de tannhjulene hadde en tendens til å gå i oppløsning på feil tidspunkt, og at LRs egne kjeder holdt godt selv ved høye turtall- ACRs numerisk styrte maskner og måleriggene deres for motorene imponerte meg selv om jeg kan fint lite om mekanikk og sevicen deres var upåklagelig bra. p ACR er kanskje heller "Automotive remanufacturing company " Det er verd å merke seg at "remanufaciuring" er meget forskjellig fra "Repair"; de piller motoren helt fra hverandre, setter inn nye deler overalt, tester og er nøye med å gjøre rede for hvor de putter inn egne konstruksjoner. p.

maxfart med ARC mskinen i overdrive målt med GPS på tyske motorveier er 140 eller så, noterte ikke og turte ikke gå høyere for ikke å overbelaste motorens tvilsomme LR-original kjededrift av kammen. OG målte ikke bensinforbuket for luft som flytes som sirup i den farten.

Etanolproblemet er ikke bare råtne slanger og membraner og at systemanalysen viser større Co2utslipp enn fossilbrensel; USAetanol bruker mais som kunne gått inn i matproduksjoenen og palmeolje til biodiesel fortrenger originalskogen , rapsolje til diesel bruker jordsmonn som kunne gitt matvekster. I sum er det bare avfallsstoffer som burde nyttes og da i forredlingsprosesser som er nær forbukerne og ikke konsumerer mye fossilbrennstoff. Det mest miljøvennlige drivstoffet er det som kollektivtransporten bruker samt maten som forsyner spaserturene med kraft. Fossil diesel til gravemaskiner og transport til flomområdene bør ønskes velkommen uansett kilde. p.

For nyttebiler fra 1950tallet for å flytte ved tilfjells og haveavfall = biter av trær til kommunens oppsamlingsplass er det "unfair" å måle den glupske drivstoffbruken, men vår kraftig modifiserte og rimelig godt vedlikeholdte aerodynamiske mursten av en SIIa med RRunderstell, lasteplan og 2,8 liter ARC kraft bruker vel omkring 1,3 på flatmark med overdrive og lovlige hastigheter og litt over 2 i byen. p.

Et intererssant tilleggspoeng er at etanol produsert fra matkorn slik som i USA slipper ut mer CO2 enn bensinen pluss at det flytter vekk mat som kiunne vært spist . Palmeolje tilk Diesel er også ganske ille siden det går på bekostning av skog Rapsoljedyrking konkurrerer også med andre måter å bruke jorden på . Det finnes regler som skal forhindre at biodrivstoffene blir mer skadelige enn nyttige, men i de volumene som trengs for å avløse fossilbrenslene er det tvilsomt om brukte stekeoljer og sagbruksavfall er nok til å dekke behovene. p.

Med solceller som lader batteriene til strømmen på fjellet året rundt uten tilsyn flyttet jeg for noen år siden 'batteriene ut der de kan eksplodere i fred uten å antenne laftetømmeret. Så kangt funker det fint selv midtvinters. Frakt av slikt pluss ved til oppvarming er en god unnskyldning for å holde S II i drift. P.

ser ut som om vannet ble spaltet til Hydrogen og oksygen og knallgassen fikk selskap av en gnist, noe som kan skje når ladingen går for langt. 3%hydrogen kan eksplodere mens f.x bensindamp må mye høyere opp i konsentatrsjon før det smeller. p.

bilen er absolutt ikke motorsvak nå med solid dreiemoment på lavere turtall, men det kan godt være den du strevde med jfr. et bilde her på dette nettstedet- Bortsett fra håndbrekket er bremsene fortsatt solide (så lenge bremsevesken skiftes i tide ! ). Samferdselsdeptet ga seg etter en stund med klager da de skjønte at det ikke var noe forsøk på å tjene seg rik på ombyggingen. En annen sak er at vi hadde den stående på en gård på Island i noen år og engang etter at noen hester der hadde slikket av deler av malingen ble flekkene malt av en anerkjent kunstner. Trolig en av de få SIIa med slikt faglig raffinert malingstrøk. Neppe en sak for ombyggingsgebyr eller merverdiavgift. p.

vi kjøpte en ny galv ramme til vår SII sammen med RRakslinger for å få skivebremser. Fikk det hele montert på en låve i England , men produksjonsnummer og slikt sto bare på alu-platen inne ved girspaken, null tall på den gamle rammen. Vi spurte ingen på forhånd, men etter en trafikkontroll der kontrollørene så merkelige RR deler (lekk load leveller) måtte vi få slått inn nummer på rammen og hadde en lang men vellykket kontrovers med regelforvalterne som innså at rust og manglende bremsekraft etter elvekryssinger på Island var god nok grunn til å skifte ramme og bremser uten å betale solid avgift. Salg av bilen ville neppe gitt noen fortjeneste og nå har den vart og gjort nytte for seg en tredve -førti år videre med litt lapping av bulkhead mm. p.

takk for kloke råd. nå gjelder det å vente på vår og godvær. p.

Vår SII har håndbrekk som ikke holder selv om det strammes, Olje i trommelen er diagnosen. MEN reduksjonsgiroljenivået synker ikke, så simmerringen er trolig rimelig tett. Vil en brutal metode som å kjøre med brekket tiltrukket en stund fordampe oljen nok uten at det hele tar fyr slik at det hele virker igjen, eller må man til med kran og masse arbeid for å ordne med tetting og bremsesko ?? p.

Det er rimelig at et forum får mindre oppmerksomhet hvis det ikke skjer noe som krever det. Jeg for min del kikker innom fra tid til annen for å se om det er noe jeg bør merke meg. OG for etpar måneders tid siden lette jeg desperat etter hva en passende S-2 termostat kalles i en moderne bildelbutikk. uten å finne noen løsning her. Et slags leksikalsk forum er sikkert kjedelig som "tidtrøyte", men ytterst nyttig for oss som en sjelden (?) gang trenger å trene mekanikerevnene. (Typografihemmeligheten med plutselig fet skrift er tydeligvis en forumspesialitet.) p.

Seriebildeler er det nesten ingen som vet hva er og dengangen Ford oppe ved Hasle drev med deler skjønte de ikke at man brukte en korkpakning til under en tier (70pence) på dekselet på toppen av motoren og etter mye grubling bestilte de deler fra et sentrallager med lang ventetid og til godt over den prisen. Erik WS er vel eneste fornuftige kilde hvis man ikke har eksakt nummer til å kjøpe fra utlandet Vestfold ville vært fint hvis de faktisk svarte på epost, men EWS er jo i nærheten av Oslo. Lagerhold og garanti sammen med norske lønninger og arbeidsforhold er viktige prisdrivere samtidig som antall kjøpere her i Norge er minimalt sammenlignet med UK. Hvis man fortsetter med å handle hos EWS , Craddock etc. så vil nok de andre forsvinne. p.

grener fra haven må deles opp og spennes fast før frakt, men uten LR ville det vørt umulig å få vekk p.

Andr'e Citroens tekniske nyvinninger ble gjort ende på da Peugeot kjøpte firmaet. Det ga større fortjensete å selge fabrikktomten på quai Citroen i sentrum av Paris enn å fortsette med å bygge biler der. 2CV med endret fjæringsform ble produsert videre en stund i Argentina, husker ikke om Belgia også lagde noen av de ekte. Plastic versjonen for ørkenbruk var populær langs middelhavskysten mens 4hjulsdriftversjonen med motor både foran og bak vel aldri fikk stor utbredelse. Vår første 2CV hadde faktisk 2 franske "skattehestekrefter" samt automatclutch som grep når turtallet gikk opp (den ble innkjøpt som "barnevogn" fordi som brukbil kostet den det samme). p.

Citroen; vi hadde en serie 2CV-er i mange år. Ikke den beste kollisjonsbilen, men god til å takle uveisomt terreng dog med forhjulsdrift var det av og til nødvendig å rygge oppover meget bratte kneiker :den hadde torsjonsfjærer og genial støtdemperpatent med en fjæret kule inni en sylinder sammenbygget med hjulnavet slik at de to massene motvirket hverandre. Like kald om vinteren som LAndRover, like mye støy men driftssikker og behagelig om sommeren og når gasswiren røk engang var den enklere å fikse med en passende snor enn tilsvarende på en SII p-

Fairey funker bra på vår 1959 serie 2a 109 med en litt modifisert 4er. behagelig lavere turtall og hittil (eiier noen 10-år) ikke noen problemer men jeg kontrollerer oljestanden (GL4) fra tid til annen og er nøye med ikke å skifte uten å la tannhjulene få tid til å komme i inngrep. Bruksanvisningen fraråder bruk utenom i de øverste girene, MEN det hender at jeg glemmer å ta overdrivespaken av når jeg har stoppet. MEN hvis man ikke forsøker å drepe klutchen med rivstart med tung last tåler nok overdriven å starte i første eller andre. Mekanikergeni Gaute har nok mer å tilføye om langkjøring med overdriven innkoblet. p.

jeg leste overskriften og tenkte at noen hadde byttet ut 2,25literen med en elktrisk sak og lagt batteriene baki. Dog, av hensyn til å ta vare på autentisk teknologihistorie er nok opprinnelige S3ere med frontlys å foretrekke (selv om lysene fores via releer med egne sikringer). p.

siden overskriften her er generell ad bremser på s2 kan jeg kanskje bidra med litt info- Elendig stoppevne før vi satte inn servo og selv da var det problemer hver gang vi krysset en elv på Island; det tok sin tid før vannet rant ut av tromlene og null bremseeffekt på en halvtimes tid. Skivebremser løste problemet. Nåtildags kan man kanskje få til det uten å skifte akslinger mm. p.

Skivebremser er å foretrekke på våte turer. Dengangen vi hadd vår sII stående på island og jeg stadig kjørte inn på fjâllabakveigur når jeg kom fra jobb og mellomlandet på Keflavik, virket ikke trommelbremsene en god stund etter at elvene var passert. Siden chassiet var spist opp av rust byttet vi etter noen år like godt til et nytt galvanisert RR chassis pluss akslinger, skivebremser etc. fra et passende vrak og satte på noen stygge plastdingser for å kompensere for økt sporvidde. MEN fikk problemer med myndighetene som i embets medfør skal forhindre at man bygger opp og selger moderniserte utgaver. Det løste seg for 20 år siden og vi har enda ikke solgt. Konklusjonen ovenfor, at man bør holde seg til LR konstruksjoner når man bygger om er god, selv om tilgangen på RRakslinger med passnde skivebremser kanskje ikke er den beste her tillands, og styringhspatenten nok er annerledes enn på SII. p.

En kort scene i Bondfilmen lar helten kjøre i sin serie II SWB og moteskaperen har tydeligvis hatt effekt, noe man kan se av bagasjereklamen på side 46 i helgemagasinet til Financial times denne uken. Der er det også en S II SWB (men med underelig gulgrønn farve). Det gjenstår å se om vi som kjører innvendig modifiserte LWB S II kvalifiserer som moteriktige. p.

FERDIG LASTET OG KLAR TIL RETUR FRA MULTEFANGST

kan saksnummer, reg.nr eller annen entyduig henvsning komme her slik at man kan sitere det for å få samme behandling? p.