Jeg kjører ofte mot strømmen fra Oppdal til Trondheim på fredager og tilbake igjen på søndag. Jeg har ikke alltid klart å holde telling på hvor mange Land Rover og Range Rover jeg møter, men det er helt klart at jeg møter relativt mange flere slike biler på strekningen rundt helgetider enn på vanlige ukedager. Hilseplikten er også ganske tendensiøs. Stort sett ser jeg at D1 og D2 er høyt oppe med hånden (jeg kjører selv D2a), mens de som er mest ivrige er Defender. Freelanderne later til å ha nok med å holde hardt i rattet og ignorere barna i baksetet og RR svever jo i sin egen sfære der vi andre bare må innse at vi ikke alltid er velkommen. De som er minst interessert er D3, særlig de med grønne skilter. Her kan man nesten spekulere i om de i det hele tatt ser vegen foran seg. Unntakene er, som det antydes lenger oppe her, de som har modifisert bilene sine med snorkler, grove hjul eller skjold - de er joviale! Jeg er veldig fersk som Discodriver og hilser ivrig på alt jeg ser av LR langs vegen, også biltransporter som har verdifull last på planet. Problemet er bare at kona ikke helt deler entusiasmen i forsetet. Hun later til å gni seg i hendene hver gang hånden min blir hengende i luften uten respons fra de møtende, samtidig som hun stadig mumler om den totalt kjønnsløse folkevogna hun veldig snart kommer til å savne. Ett lyspunkt for sjåføren er at lille Nora på halvannet år hardnakket hevder at Pappa har den tøffeste bilen på parkeringsplassen i barnehagen!