Last updated:  2006.09.28

 ©  Text : Joar A Larsen

Rendevous Fåvang

Lynets ”vesterled”

 

Vel, et kjøp i god LR ånd var gjennomført. Bilen en Serie 2a 88” var kjøpt og betalt usett, via mail stort sett, ifra en båt i Bengalbukta, India.

Endelig var jeg eier av en Serie 2a 88”, en guttedrøm, ihvertfall 3 år gammel, var gått i oppfyllelse. 2 uker senere var jeg også på vei hjem til Stavanger fra 6 uker i et stadig mer monsunpreget vær på østkysten av India..
Planen var å reise rett opp til Fåvang og hente bilen på direkten. Den planen ble raskt forandret til å ta med ”poden” på 7 år, en ung, lovende og glødende Land Roverist, til Fåvang og hente ”ny bilen”. –At dette falt sammen med LRF treffet på Persgård. ”Supert”, tenkte undertegnede, ”da får jeg jo redning også, hvis bilen ikke er helt i den stand som selger lovet.. ”
Vel, ”Poden” var klar. ”Godt, da var det vel bare å sette i gang? Vel, vagt i minnet kom en diskusjon som jeg fulgte tidligere om nye lover om belte i alle kjøretøy, spesielt at det var et krav om belte til barn uansett hva bilen var registrert med før.. Humm, fornuftig men et potensielt problem. Seler måtte skaffes FORT! Telefon til en ”LR-dealer” på Sandnes skaffet tilveie de nødvendige beslagene til selene. Selene ble funnet i en gammel Datsun, forlatt ute på et jorde på Rennesøy kvelden før avreise..
Alt klart.. 10 timer til flyet går.. Eneste toget til Fåvang denne dagen måtte korrespondere...


Klar på perongen: Fevang Neste!
Billettene ble bestilt kl 2300 via internett !! –Ikke billig, men skitt au! –pakkingen kunne endelig begynne. Kartbøker ble det ikke plass til i den ”lille sekken” som jeg planla og ta med, så de ble droppet til fordel for alt det verktøyet jeg kunne i fantasien anta at jeg trengte.. Så var det noen timers søvn.
Våkner til sol og herlilg vær: Flott vær til å kjøre LR i! Vi lander i Oslo til solskinn og fin vårluft. Rekker toget nordover og alt er stålende..
Vel fremme i Fåvang har vi avtalt å hente bilen på ett avtalt sted, da selger ikke har mulighet til å være til stedet denne dagen. Vi finner bilen, men med flatt dekk!! Da begynnte den tidligere så fine dagen straks å se litt mer svart ut. Heldigvis var ikke rådyrene dyre som KLM en gang utalte, og bensinstasjonen (eller Servicesenteret i Fåvang som det heter nå) 50m nedenfor var fortsatt åpen. Phuh! Vi fikk byttet dekk og i tillegg lånt litt verktøy, for tiltross for en velfylt sekk, var selvsagt ikke alt jeg trengte der.. Etter ett par timer var selene montert og vi var klare for fjellene.


”Lynet” er lappet og bunkret, klar til Vesterled
Begge hopper inn, glade og fornøyde, full tank har vi fylt, så her er alt bare fryd. Tar av E6 og setter kursen mot Gol. Oppi bakkene treffer vi, til min store glede, en tidligere bekjent, Stig, i blå Defender som gjør at jeg puster litt lettet ut, vei-hjelpen er her, i tilfelle... Men opp over bakkene går det, bilen er overraskede frisk (men for ett bråk?!)!! En liten pust i bakken, foretas på en, i skrivende stund, ukjent plass langt oppe i dalom..
Under denne rastepausen kommer min ”dummhet” frem.. En dårlig utskrift fra internett fra NAFs veiviser viste seg å være skremmende mangelfull. Hadde det ikke vært for at jeg nå kjørte sammen med Stig, ville denne turen til Persgården blitt LAANG! Etter en pølse vet et ”vannhull” og korrigering av min plan om vei, kjørte vi videre vestover, opp og ned dalfører. For et tur! Kveldsolen varmer og bilen murrer fornøyd (en plass bak alt bråket..)


Fantastisk vær, og utsikt
Akkurat når solen går ned og akkurat i tide til å nå de siste glørne på grillen, ankommer vi Persgården. Masse hyggelige folk og god stemning. Mitt første LRF treff var et faktum.
Kvelden gikk til LR prat og nye planer ble lagt. Bilen ble forhåpentligvis ”godkjent”, mye godt arbeid ble påvist og så var det tid for god natt.
Våknet til ett en strålende morgen, sol og varmt. Ved hjelp av en hyggelig campingbil turist, fikk også poden halt opp sin første ørret (Larsen familien er ikke fisker familie..) og kastet hel masse stein tilbake i elven (FY Joachim!!) før resten av LR folket hadde åpnet øynene.


Morning Glory
”Lynet” ble atter besiktiget av mer erfarne øyne enn den nye eierens og hovedårsaken til det øredøvende bråket ble raskt konstatert og fjernet ved hjelp av Gautes og Ketils velfylte medbrakte verktøykasser. Det var reservehjuls festet som hang løst!! Å kjøre videre ble en nesten lydløs opplevelse (hvis det er ett uttrykk som kan brukes sammen med en S2a...) Men til tross for et sterkt ønske i fra begge gutta om å bli til søndag på treffet, var det pressende å komme seg videre vestover og snart ble ”Lynet” fyret opp og satt i gir..


Hardangervidda i sol

 Oppover mot Hardangervidda bar det, Lynet viste igjen sitt navn rette og milene for under hjulene.. Hardangervidda ble tilbakelagt i strålende sol.

(Som et apropos: ”Jomfruturen” i Discoveryen gikk også over Hardangervidda, da i snøføyk og tussmørke, men kun nærlys... Utrolig dårlig lys i de lampene gitt!).


Hardanger
Så var det nedover mot og langs Hardangerfjorden, Odda, Skjoldastraumen og Arsvågen, ferge og vips var det midnatt og vi var hjemme og endelig kunne parkere en sliten pode i seng og et nytt Land Rover medlem i garagen.


"Lynet" i dag i nye omgivelser
 
Joar