|
|
|
|
|
|
Far vel Stroppen. |
|
| Velvel, etter mye tankevirksomhet (vi snakker måneder her) og realitetsvurderinger kom jeg for ca 4 måneder siden frem til at jeg måtte gi opp drømmen om Stroppen og selge henne. Det var en tung beslutning, men dessverre av den nødvendige typen. | |
| Det var mange grunner til ovennevnte beslutning, og jeg skal ikke belemre leserne med for mange detaljer her, men hovedårsakene var: skilsmisse med den følge at jeg ikke lenger har garasje slik at Stroppen har stått ute og nedsnødd utenfor jobben i hele vinter, flytting av arbeidssted til Finnmark (riktignok midlertidig) med de følgene at jeg må ha to leiligheter og aleneansvar for mine to sønner på 2 og 4 år den ene uken i måneden jeg er på Røros, og da med dertil liten og ingen tid til Stroppen, kjøp av hyttedrømmen i fjor sommer, økonomi osv osv. |
 |
 |
 |
 |
Da beslutningen ble tatt la jeg ut Stroppen for salg på nettet. Henvendelsene uteble ikke, men med meg i Finnmark og Stroppen på Røros var det mange som trakk seg. I tillegg var jeg nok verdens dårligste selger, og brukte tiden med kjøperne til å reklamere for andre seriebiler som var til salgs. Etter hvert ble det mange henvendelser, men da de kom til alle døgnets tider samt en plutselig oppkom av en stor dose anger gjorde at jeg faktisk trakk tilbake annonsene, men da ble det fart i sakene. Plutselig skulle alle ha Stroppen….. Hva gjør man da ? Jeg droppet budrunder og pengejag. I stede valgte jeg å selge til den personen jeg antok ville ta best vare på henne og gi henne den oppmerksomheten hun fortjener. Valget falt da på Eirk som driver et turistfirma, www.solli-adventure.no. Et par meget interesserte kjøpere ble litt ”småsure”, men men, penger er ikke alt her i verden ! |
| Grunnen til at jeg valgte å selge til Eirk var at han hadde et konsept jeg falt fullstendig for. Han driver et firma som baserer seg på opplevelsesturer for turister, vi snakker natur her folkens. Hovedingrediensen er R/S Solli, en 97 år gammel redningsskøyte (seil) bygget av Colin Archer i 1907, og oppusset av Erik. Denne skøyta er utgangspunktet for en rekke turer og opplevelsesalternativer Eriks firma byr på. Eriks ide var at Stroppen skulle frakte turistene fra R/S Solli og opp til egnet overnattingssted (Grøtta), samt videre opp til fjellene for de ski/jaktturene som tilbys. Jeg likte dette konseptet meget godt, og jeg tror det vil bli et godt liv for Stroppen. Håper at jeg selv en dag får tid og råd til å delta på en av disse turene, og da også selvfølgelig treffe Stroppen igjen. En dame i full vigør i en spennende jobb hvor hun blir godt tatt vare på og beundret av dem hun frakter. | |
 |
|
 |
 |
 |
 |
 |
|
| Så kom dagen for selve salget. Selvfølgelig fikk jeg ikke tid til å gjøre de forberedelser med Stroppen som jeg hadde planlagt, jobben og barna tok jo som vanlig den tiden. Derfor kom Erik med følge (inkl forumisten Grøtta med sin Disco (for anledningen som trekkvogn)) til en nedsnødd og småsur dame. Men Erik falt, som ventet, pladask for den gamle damen med en gang, og vimset blid som en lerke rundt henne. Det var lurt av han, Stroppen glemmer ikke! Snøen gikk greit å få bort, og etter litt lading av batteriet startet hun lett som bare det. Skal mer enn en Rørosvinter til for den damen. Etter litt bremselufting og et par bekymrede blikk på radiatoren kjørte Erik henne selv opp på hengeren, jeg så at han storkoste seg og at han hadde den rette holdningen. Han passet godt i førersetet, han kommer til å bli en god seriebileier. En rekke deler, manualer og verktøy fulgte også med, det hørte liksom sammen med Stroppen….. | |
 |
 |
| Jeg derimot hadde en tung stund, heldigvis var barna der og krevde at jeg brukte tankene mine på noe annet enn det som faktisk skulle skje: ta farvel med en meget god kompis. Men det var ikke til å unngå at det kom et par tårer i øyekroken i det ekvipasjen svingte ut av gårdsplassen og ble borte for alltid. Tankene gikk naturlig nok til de mange timene vi hadde tilbrakt sammen i garasjen, og til de få, men fantastiske, timene jeg hadde tilbrakt i førersetet humpende bortover veien med norges bredeste og stolteste glis. For en følelse det var ! | |
 |
 |
 |
 |
| Stroppen var et vrak da jeg kjøpte henne, jeg regner henne ikke som det da jeg solgte henne.Hun ble heller en god venn. |
 |
| Kommer jeg til å tilgi meg selv for dette, neppe. Kommer jeg til å angre resten av livet, jepp. Men av og til må man gjøre det som er mest fornuftig uansett hvor lite man vil det, det er vel det som er definisjonen av å være voksen. | |
| Jeg vil benytte anledningen til å takke alle dere som har gitt Stroppen og meg hjelp, råd og støtte. Dere er mange, og vet hvem dere er, slik at jeg ikke skal nevne noen unntatt to som fortjener en særlig takk: Rune og Runar: tusen takk for hjelpen ! Team Spirit overgikk det meste, og er noe av det hyggeligste noen noen gang har gjort for meg. Plaketten er fortsatt montert i Stroppen, og skal ikke fjernes ! Stor takk rettes også til www.lrforum.com. | |
| Jeg håper at jeg en gang i fremtiden igjen får muligheten til å eie en seriebil. Det var en fantastisk opplevelse ! Jeg har en drøm, og en dag, en dag ……. | |
| Nå får jeg trøste meg med Lillen, vi skal nok bli gode venner. | |
| Theo | |