Normandie 2004 – 60 års markeringen i Normandie
Etter et år med planlegging, vel ikke så mye planlegging, men et år siden vi bestemte oss for å reise ihvertfall, var vi klar for tur. ”Vi” vil si en kamerat og meg, to glade gutter i vår beste alder, og gladere skulle vi bli etter hvert. Vi hadde tenkt oss ned for å få med oss 60-års markeringen for invasjonen i Normandie 6. juni 1945. Dette blir nok mest sannsynlig siste store markering, i hvert fall for de fleste av veteranene fra den gang, så det var nå eller aldri. Bilen vi skulle bruke var min trofaste ex-ex-mil Serie 3.
Turen startet ikke fullt så bra, da det var stillestående kø på E6 rett nord for Svinesund, så vi tok omveien via Halden, slik at vi skulle være sikre på å rekke ferga fra Gøteborg til Kiel. En praktisk sak denne ferga, i hvert fall dersom man skal nedover i Europa. Ferga går på ettermiddagen og kl. 09.00 neste morgen så er man i Kiel, frisk og rask og klar for fresing nedover autobahn.
Vi kjørte 80 mil til Belgia første dag, og ja, 80 mil er langt i en
seriebil, men vi var interessert i å komme frem raskest mulig. Og med kun
to gutter på tur så kan tissepausene begrenses, så vi tilbrakte nok ikke
mer enn snaut 12 timer på rumpa. Fant oss et stort hotell i en liten by.
Kun to øl og en pizza før det ble kvelden. Tidlig opp neste dag og full
fart videre.
En av de mange kirkegårder i Somme
Vi tok noen stopp i Somme og besøkte noen kirkegårder fra den første verdenskrigen. Takket være GPS’en så putlet vi rett inn på campingplassen i Normandie. Denne hadde høy standard og perfekt beliggenhet ved Omaha Beach, rett i smørøyet for det vi skulle drive med.
Omaha Beach camping
Vi fikk parkert bilen, slått opp Caranex’en og soltaket, og heist det norske flagget. Hadde kun rukket en øl før en fyr som gikk forbi stoppet litt opp og tittet på oss. For skam skyld så tilbød vi han en øl, noe som han gladelig tok i mot. Dette skulle vise seg å være et sjakktrekk. Fyren var dansk og svogeren hans (Eric) var en av veteranene fra den gang. Eric bodde da (og nå) i USA og hadde vært med på å frigjøre Tsjekkoslovakia, og startet denne ferien med en marking der borte før han kom til Normandie. Det er et aktiv miljø i Tsjekkia og 60 personer derfra hadde også kommet hit for å delta, med gamle uniformer, flere Willys jeeper og 50 fat med øl. Eric var stor helt blant disse og siden vi kjente Eric så var vi også veldig velkomne der. Vi fikk bli med på en del av utfluktene og handle øl til 1 euro for halvliteren, 3 euro billigere enn andre steder. Vi har mange forglemmelig minner fra det ølteltet. Vi fant også ut at det var svært vanskelig å komme frem med privatbil så det var virkelig fint at vi fikk henge oss med på deres organiserte turer. Mer øl kunne vi også drikke.
Fallskjermhopping i St. Mere Englese
To gamle helter
Meg og en gammel helt, meg til venstre
Vi var også rundt i flere småbyer de andre dagene. Det var mange markeringer og parader. De gamle heltene ble virkelig behandlet som helter og hele opplegget var en mektig opplevelse. Selv om vi hadde det kjempe-moro ble vi hele tiden minnet på hvorfor vi var her nede, og vi fikk stadig nye inntrykk som kommer til å sittende igjen med lenge.
En dag vi hadde gått ned til i nabobyen, ble vi sittende å diskutere over en øl eller flere hvordan vi skulle komme oss tilbake. Det var virkelig varmt og det var en lang oppoverbakke til campingen. Vi fant derfor ut at vi måtte skaffe oss transport. Vi fant en parkert ”kübelwagen” og forslo for eierne å bytte øl mot transport hjem. Folka var fra England og tok med glede i mot tilbudet. De ble også værende på teltplassen, og sammen med flere engelskmenn og andre ble det riktig så trivelig utover ettermiddag og kveld.
Nabobyen
Transporten til de som passet på oss
Men alt har en ende og det ble tid for å komme oss videre. Det var skikkelig varmt på avreisedagen. 50 av de 70 mila vi kjørte hadde vi over 35 grader i bilen, så det ble mye drikking for å opprettholde væskebalansen, man kan kanskje si at vi var på vannvogna. Vi hadde en stopp i Nederland hvor vi hentet en ny motor til Triumphen min. Fant lett frem takket være GPS’en... Etter en kjapp bytting av penger mot motor dro vi videre på jakt etter et hotell for natten. Slik ble det ikke da alle overnattingsstedene vi fant var fulle - vi måtte lete etter en campingplass. To minutter før stengetid (23.00) raste vi inn på en. Vi var også interessert i å få oss litt mat. Vi så at kjøkkenet stengte kl. 22.00, men vi håpet at vi kanskje kunne få litt brødmat eller noe slikt. Men det viste seg at kokken ikke hadde gått ennå og dersom vi kunne spise ting som skulle frityrstekes så var det ingen problem med varm mat. Så etter et par øl kunne vi hive i oss chips og noe lokalt kjøttdeig-produkt. Deretter ble det tid for noen timer på ryggen.
By i Belgia
Neste stopp var på et gasthaus i en virkelig liten by helt nord i Tyskland. Kjempebillig overnatting, og maten var noe av det bedre jeg har spist. De hadde også en lokal snaps (smakte litt som eselurin (ikke spør)) som vi måte kjøpe med oss en flaske av. Vi snakket også med noen hyggelige tyskere. En av de eldste fortalte også at han hadde vært i Norge, men ble raskt hysjet ned av de andre. Nok en trivelig kveld startet og sluttet. På veg ut av Tyskland ble vi stoppet av uniformert politi. De viste en ubehagelig stor interesse for motoren vi hadde bak i bilen, men etter mye om og men fikk vi kjøre videre.
Etter to netter på noen ganske usentrale steder ble vi enige om å a slå oss ned Ebeltoft sentrum. Vi kjørte litt rundt i timevis for å finne et billig sted, før vi ga opp og fant en kro på utsiden av byen. Vi hadde kjempeflaks, for rett på utsiden av kroen var det jernbane med forbindelse til Ebeltoft. Vi sjekket togtidene og fant ut at det gikk tog tilbake hver time frem til 22.00. Siden vi kun hadde tenkt oss ut på en kort tur og regnet med å være tilbake rundt 18.00 – 19.00, så vi ikke dette som noe problem. Med vår sedvanlige flaks ramlet vi inn på en små-brun pub. Happy hour frem til 17.00 og 15,- kroner etter det. Absolutt akseptabelt. Puben var også stampub for mange engelskmenn. Her var det full pupp med en gang vi kom inn. Masse folk og høy stemning. En meget pen og flink gjest strippet på bordet før 20.00, og siden bardama kjente flere av gjestene forsvant hun ofte fra baren og gjestene måtte skaffe seg øl selv. Nesten som hjemme. Vi fant ut at vi måtte gi fra oss tanken på offentlig kommunikasjon og ta taxi tilbake. Men til hvor? Ingen av oss husket hvor vi bodde. Etter litt diskusjon med bardama ble vi enig om hva stedet hette. Etter to minutter hadde vi glemt det igjen, men fikk så en lapp med navnet på som vi kunne vise til taxisjåføren. Etter mye moro kom vi oss trygt hjem til kroa.
Etter en vellykket helg var det bare å komme oss hjem via fergen Fredrikshavn – Gøteborg. På fergekaia kom jeg i snakk med svenske som også var litt interessert i Landrovere, han hadde kjørt over 1 million kilometer totalt med Land og Range Rover. Resten av turen hjem gikk greit og alle var enige om at vi hadde hatt en fin tur.
Mvh
-morten-
mort1@start.no