|
|
|
|
|
|
På tur til PersgårdLangtur med "ny" bil |
|
| Da jeg i vår leste invitasjonen til forum-treff på Persgård var fristelsen stor til å melde seg på med en gang. Artikkelen fra fjorårets treff gjorde heller ikke fristelsen mindre, men dessverre var akkurat DEN helgen allerede booket til andre aktiviteter. | |
| Utover våren ble riktignok planene forandret men det var først i begynnelsen av mai det ble klart at "Persgård-helgen" likevel ville være noenlunde fritt disponibel. Ledige hytter var der fortsatt, og det endte at jeg bestilte en. Deretter begynte jeg å lure litt på hva jeg egentlig hadde gjort... Reise så langt for å tilbringe en helg sammen med folk jeg på det tidspunkt ikke hadde møtt eller visste hvem var... Planen var egentlig at min datter også skulle være med, men da det så ut til at der ikke ville bli noen andre "junior-deltakere" på omtrent samme alder fant vi ut at hun skulle bli værende hjemme. | |
| I begynnelsen av juni var bilparkens tilstand såpass skral at jeg en stund vurderte å kjøre firmabil i stedet for et LR-produkt til treffet. Å stille på Land Rover treff i menneskebil ville dog ikke føles helt riktig, og da en annen forumist en knapp uke før avreise sa at "DEN bilen passer fint" krevdes ikke mye overtalelse. Mandag før treffet ble time for teknisk kontroll bestilt; bilen fikk time allerede neste dag, altså ble der svært liten tid til å gjøre det som måtte gjøres, men kanskje tid til et nytt forsøk dersom bilen ikke ble godkjent. Nye lykter ble innkjøpt og montert, batteriet ble forsøkt ladet men virket ikke helt friskt så med tanke på forestående langtur ble batteriet byttet, en rask kontroll av bilen ble gjort, og full av optimisme ble trafikkstasjonen besøkt. |
|
| "Hva er det du kommer med nå, da" ble jeg møtt med da jeg kom inn døren. En uke før hadde jeg nemlig vært der for å få godkjent en annen spesiell bil. Bilen ble målt og veid (men definitivt ikke veid og funnet for lett, snarere tvert imot), inspisert og testet, og til slutt fikk den de nødvendige godkjenningsstempler. Deretter gikk turen til Tollvesenet for betaling av engangsavgift, før jeg kunne vende tilbake til trafikkstasjonen - denne gang til registreringsavdelingen. | |
| Registrere bilen fikk jeg likevel ikke! Leverandøren av nummerskilt hadde nemlig visse problemer i produksjonen og trafikkstasjonen hadde brukt opp sitt lager av skilt; dermed kunne ingen nyregistreringer foretas før de hadde fått inn ny porsjon. Skiltene dukket opp og jeg fikk utlevert et standard sett. Siden bilen ikke hadde plass til fullstørrelse skilt bak måtte et lite skilt spesiallages og det var der selvsagt også leveringstid på. På tross av disse ekstra utfordringer og forsinkelser fikk bilen sine nye skilt påmontert dagen før avreise til Persgård. |
|
| Etter lunch på fredag ble kontoret låst og jeg kjørte hjem for å hente bagasje og bytte bil. Ikke helt uten nervøsitet la jeg så ut på en lang tur i en bil jeg tidligere kun hadde kjørt noen få mil i forbindelse med godkjenningen og registreringen. Å legge ut på langtur i gammel, ukjent bil er noe jeg flere ganger har frarådet andre å gjøre (og det rådet gjentok jeg også på lørdagen på Persgård), men likevel noe jeg har gjort selv flere ganger. Hvorvidt denne manglende evne til å følge egne råd skyldes dumhet eller er resultat av en grundig risikovurdering, trenger vi kanskje ikke komme nærmere inn på her... Første, og heldigvis eneste, overraskelse kom mellom Aksdal og Ølen : der stoppet motoren. Dette skjedde heldigvis i en nedoverbakke og jeg fant en plass å svinge inn til siden. Etter å ha hvilt seg i et lite minutt startet imidlertid motoren og der var ingen tegn på at noe var galt. Altså kunne turen gå videre. | |
|
|
|
| I Hardanger traff jeg deltakerne fra Bergensområdet, og etter clutchlufting på en av bilene samt litt ekstra proviantering gikk ferden oppover Måbødalen. Vi havnet bak en saktegående gammel Volvo lastebil - som selvfølgelig ble tillagt all skyld for at det gikk så sent opp bakkene. Etter en strekk-på-beina- og foto-pause på vidda, og et mislykket forsøk på å fylle bensin på Ustaoset, ble de siste kilometerne ned mot Geilo tilbakelagt med kun bensindamp som drivstoff (ja, jeg hadde en jerrykanne som reserve). På Geilo var der heldigvis mulighet for å få kjøpe bensin før vi la ut på siste etappe mot Persgård. | |
 |
|
| Da vi omsider ankom Persgård var det blitt sent, men selvfølgelig ikke for sent for en god porsjon Land Rover-prat. De som hadde kommet frem tidligere hadde rigget til presenninger som vern mot det våte stoffet som falt ned fra skyene (regn sto der ingenting om i reklamen for treffet). | |
| Lørdag formiddag ble der arrangert felles kjøring på skogsveier i nærheten av campingplassen, og på ettermiddagen var der mulighet til å kjøre en litt mer krevende vei. Den første turen deltok jeg på, men ettermiddagens tur sto jeg over da "veien" ble sagt å være dårlig egnet for biler med lang hale og redusert bakkeklaring. | |
|
|
|
|
|
|
| I stedet for å legge ut på kjøretur på ettermiddagen, kjørte jeg heller bilen ned til vannet for å teste ekstrautstyret. Uten instruksjonsbok bød det på noen utfordringer, og testen var bare delvis vellykket. | |
|
|
|
| Mens jeg, og flere med meg, hadde lekt med vann, hadde andre vært ute på en annen kjøretur. Her blir jeg nødt til å overlate pennen (eller tastaturet) til en som var med på den turen : | |
|
|
"Turen er mindre egnet for nye biler og for biler med
overheng" - sa Dagfinn, og jeg regnet da med at
"Dett var dett....." og at man fikk heller leke med vann, sammen
med endel av de andre "guttene".
Da kolonnen så kom til hytten, stanser lederbilen og Dagfinn byr på plass i Defender'n - forutsatt at Ole Jacob kunne være så vennlig å ta plass i sin egen RR. Det kunne Ole Jacob - og plutselig var der en ledig plass til meg ! Inn med fotoapparatet, inn med meg, og vi la i vei med "mye høy i hatten". Dagfinn hadde lagt opp en flott tur der under andre meteorologiske tilstander ville gitt følget en aldeles praktfull utsikt over dalen langt der nede under oss. Men, da utsikten var "noe begrenset" så fikk vi pent klare oss med det vi hadde blitt tildelt.
|
|
Muligheten for et bytte av vér-leverandør streifet meg, men dagens leverandør synes være monopolist, så tanken var slik sett fullstendig bortkastet. |
|
|
|
|
|
 |
|
Oppe ved et hyttefelt ble rattet lagt krast over mot høyre, og vi
listet oss forsiktig ned noe der engang kanskje kunne vært benyttet som sti
for kløvhester. Der hadde man engang "funnet" noen turister med
en bo-bil ble jeg informert om ! Med bo-bil ja....... Du store verden...
noen må gå på stoff !
Nedover bar der, i hump og dump. En kjapp sjekk i speilene med jevne mellomrom viste at fremdeles hang alle med. Vel nede var hovedveien neste. Planen var å stanse for å vente på de andre ved hovedveien. Og vi ventet...... og ventet..... og ventet litt til..... Ingen dukker opp.... Bestemmelsen om å snu og se etter dem var soleklar; er man på tur sammen så tar man vare på turkameratene sine. Og hvor fant vi dem ? Jo, i et kryss hvor der stod en skogsmaskin.
Nåja, der var de nesten alle sammen. De resterende hadde tatt en annen vei.
Så fikk vi samlet oss igjen, og kjørt pent og rolig tilbake til Persgård
mens jeg fikk høre historien om den fine kulpen hvor den store ørreten
pleier stå. |
|
| Utpå kvelden var det igjen tid for grilling og da mørket, kulden og regnet gjorde det for ubehagelig å sitte ute trakk de fleste inn i en av hyttene. Det vil si, de fleste av dem som ikke hadde reist sørover for å delta på NLRK Numedals nattsafari. Praten gled lett, både om LR og om annet, tiden gikk fort, og det var blitt tidlig søndag morgen før de siste "tok kveld". | |
| På søndag var der ikke tid til så mye annet enn å pakke og legge ut på hjemveien. Egentlig hadde jeg tenkt å kjøre ned Numedalen og hjem via Dalen og Sirdal, men noen foreslå å legge hjemveien over Imingfjell og via Rjukan. Jørn meldte seg raskt som veiviser, og i løpet av kort tid var der to til som bestemte seg for å ta denne (om)veien hjem. | |
|
|
|
| På Høydalsmo sa jeg farvel til reisefølget og la ut på resten av turen via Dalen, Setesdal og Sirdal. | |
|
|
|
| Vel tilbake i Sandnes utpå kvelden ble "Persgård-bilen" parkert i garasjen og "the station wagon" brakte meg de siste kilometerne hjem. | |
|
|
|
| Takk til forumledelse, arrangementskomité og treffdeltakere for en flott helg ! | |
|
|
|
| Ketil | Heidi |
Første stans... betaling av bompenger
