|
|
|
|
| |
På tur til Dunsfold Land RoversDen nye bilen - del 2 |
|
Etter mange år hvor jeg har hatt lyst men ikke tid til å reise til Dunsfold Open Weekend, kunne jeg i fjor realisere drømmen. Å se på gamle biler i 2 hele dager er jo ikke den typiske familieweekend, så det ble en ”guttetur” for min sønn og meg. I tillegg til besøket hos Dunsfold skulle jeg ta en titt på en bil som var til salgs litt utenfor London, og siden der ikke var ledige plasser for bonusreise hjem på søndag kveld skulle vi en tur på British Museum på mandagen (så hadde vi også et ”pedagogisk alibi” for å søke junior fri fra skolen). Dessverre kolliderte Dunsfold-weekenden med et annet LR-arrangement som bilselgeren skulle reise på, men jeg skulle se på bilen han hadde til salgs selv om det betydde at det måtte gjøres i grålysningen før folk flest har stått opp. Vi kom ikke frem til London før sent på kvelden, og i tillegg gikk der en del tid vekk på venting på bagasje og henting av leiebil så da vekkerklokken begynte å hyle og skrike kvart på fem om morgenen var det to trøtte fyrer som krøp ut av sengene. |
|
Frisk morgenluft gjør underverker, og da vi var fremme i Kings Langley i halv-6-tiden følte jeg meg i alle fall våken nok til å se på bil.
|
|
|
Da inspeksjon, fotografering og prøvekjøring var fullført reiste selgeren av gårde til ”sitt” show og vi reiste tilbake til hotellet for å spise frokost. Der var nemlig ikke så mye frokost å få i 5-tiden om morgenen. Underveis til Dunsfold kjørte vi innom Moss for å shoppe litt bildeler, og deretter bar det av gårde, utstyrt med et kart der Dunsfold bare var markert med en liten prikk, og en heller vag veibeskrivelse. Til slutt fant vi nå et skilt som klart og tydelig viste vei til Dunsfold og vi kom oss frem til rett landsby. | |
|
| |
| Deretter var det bare å følge Land Rover kolonnen i håp om at vi skulle til samme sted. Først omkring 100 meter fra innkjørselen var der skiltet til Dunsfold Land Rover. Vel framme parkerte vi vår leide Fiat så godt bortgjemt vi klarte, og gikk for å se på ”skikkelige” biler. | |
| I tillegg til Dunsfolds egne biler og de de ”passer på” for Land Rover, stilte mange av gjestene opp med spesielle Land Rovere. Land Rover hadde en egen stand hvor de viste frem, og forsøkte å selge, nye biler. Brian Bashall, sønn av grunnleggeren av DLR, viste rundt og fortalte om bilene i samlingen, der var mulighet til å få prøvekjøre både nye og gamle LR produkter i en offroad-løype (dessverre bare som passasjer), der var delemarked/autojumble, og en del utstyrsleverandører var på plass med mer eller mindre gode tilbud på sine mer eller mindre gode produkter. Dessverre, men heldigvis for lommebok og bankkonto, er det begrenset hvor mye man kan handle når man skal fly hjem igjen… | |
|
|
|
|
I tillegg til alt dette var der også mulighet til å beskue det som sannsynligvis er verdens største samling modell-Land Rovere. I denne samlingen var der til og med norske Land Rovere – produsert av Lærdal (ja, de med Anne-dukken) på 50-tallet. Jeg visste at Lærdal produserte leker tidligere, men var ikke klar over at de hadde laget Land Rovere. Inne på loftet der modellene var utstilt var der dessverre litt for trangt til å få tatt noen brukbare bilder, men ute var ikke dette noe problem… | |
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Der er ikke noen permanent utstilling hos Dunsfold, bilene står lagret rundt om kring i distriktet og er blitt samlet en gang i året for ”Open Weekend”. Dessverre blir der ikke arrangert noen utstilling i 2004, rett og slett fordi området de har brukt tidligere ikke er tilgjengelig – men de arbeider med å finne en annen plass til neste år. |
|
|
|
Da vi var mette av Land Rovere på søndag ettermiddag kjørte vi tilbake til
London, og fant ut at vi skulle ta en tur innom Kew Bridge Steam Museum
før vi tok kveld. Museet ligger like ved Kew Bridge, i en gammel
pumpestasjon som i over et århundre har forsynt vest-London med vann.
Museet er bygget opp rundt de gamle dampmaskinene og pumpene som ble
installert der midt på 1800-tallet. I tillegg til disse består samlingen
av et utvalg dampmaskiner hentet fra andre vannverk. De største maskinene i samlingen har stempeldiameter på 90 og 100 tommer - dette er verdens største bevarte dampmaskiner. Den minste av dem er fullt brukbar og demonstrasjonskjøres hver søndag; den største er under restaurering og skal settes i driftsklar stand. |
|
|
|
|
Utfor museet finner man en smalsporet dampjernbane, og vi som var ekstra
nysgjerrige og tok en liten titt i bakgården fant en 86” Land Rover. Mandag morgen dro vi til flyplassen, returnerte leiebilen og leverte bagasjen til oppbevaring, og tok undergrunnsbanen inn til London og British Museum. Der er det ikke vanskelig å bruke opp minst en dag på å se på alle utstillingene, og vi hadde ikke tid til å se alt før vi måtte tilbake til flyplassen for å reise hjem igjen. Vel hjemme igjen ble der endelig tid til å tenke over om jeg skulle kjøpe bilen vi hadde sett på, studere bildene av den grundig, og lete etter gode løsninger for hjemtransport… |
|
|
|
|
| Les om mitt første møte med den nye bilen her. | Les mer om den nye bilens tur hjem til Norge her. |
|
|
|
| Ketil | |
|
|
|
|
|
|
