Last updated:  2003.07.26

 ©  Text and Photo: Hallgeir Sørnes


Ylläs Trophy 13-15 juni 2003

 

Etter nøye planlegging og store innkjøp var vi klar for utenlandstur.  Det var fredag 13 juli kl 07:00 Og stedet var vekta i Tromsø på tur ut av Tromsø.

Vi var 5 personer i 4 biler.  Det var Geir og Vegard i en Defender 110 td5, Christian i en RR V8, Jørn i en RR TD og Hallgeir i en Defender 90 tdi.  Alle var fulle av entusiasme og spenning.

 

Vi skulle noen mil sør for Kolari i Nordfinnland, ca 47 mil i fra Tromsø.  Alle hadde installert CB radio før turen slik at det å kjøre alene ble overhodet ikke så kjedelig som forventet..  Det at man bare får enveis kommunikasjon en til alle med korte meldinger gjorde sitt til sjargongen på radioen minnet mye om stemningen på lrforum.  Lun humor med noen stikkere av og til.

Vi stoppet i Mounio, polet, minibank, diesel/bensin og vi var på tur igjen. Bare 5-6 mil igjen og spenningen steg.  Vi fant avkjøringen fra E8 greit.  Men avkjøringen gikk rett ut på en grusvei, tømmervei.  Jeg ble litt usikker på om vi hadde kjørt av rett.  Men det hadde vi.  Etter en mil på gode grusveier kom køen til synet.  Mye lengre enn jeg hadde forventet.

 

 

Vi parkerte bakerst og begynte å gå framover i køen.  På veien fant vi en Pajero meg kaputt girkasse. 2 mann lå under å skrudde. Vi passerte: 1 Defender 110, 4-5 LC hj40 - et par HJ60 en Pinzgauer, Jeep Wagoneer, Gelandewagen med mer, alle kraftig modifisert.  Så kraftig modifisert at vi begynte å lure på om vi hadde tatt oss vann over hodet.

Fremst i køen fant vi arrangøren.  Der fikk vi et deltager kort, Tshirt og kartmappe.  Disse som vi pratet med hadde dårlige engelsk kunnskaper.  Men vi fikk vite at Jari var ”the man”.

 

Nå begynte vi å bli usikker.  Mange finner som ikke kunne/ville prate engelsk. Vi gikk tilbake til bilene, Finnene var tydelig interessert i de norske bilene, for vi ble inspisert.

 

Plutselig hørte vi ”Are You the Norwegians?” Her kom Jari, en liten lyshåret finne med gode engelskkunnskaper, et enormt pågangsmot og inspirasjon. 

Jari kunne fortelle at Ylläs Trophy har 3 løyper blå, gul og rød. Blå lettest, gul utfordrende og Rød for spesielt interesserte.  Jari fortalte videre at Blå var for gatebiler, Pajero med gate dekk og amerikanere.  Jari så på bilene i 2 sekunder: ”You are Yellow group. All of you”. Da skjønte vi at alle de seriøst ombygde bilene var rød klasse.

 

 

Da kom det en finne till, Kari til oss.  Jari spurte om vi hadde noe i mot å kjøre i forskjellige grupper.  Det var i og for seg greit. Det ble 2 gule grupper, og annen hver bil skulle ha vinsj.  Christian ble alene nordmann i den ene gruppa.

 

Jari og Kari som var team leder for gule grupper samlet inn våre deltager kort.  Og hadde de rundt hode i et tau.  Hvis man skulle bytte team under veis så måtte man gå å hente kort hos gammel leder og ta det med til ny leder.  Ledere skulle ha komplett oversikt hele tiden.  Det var betryggende at det var så godt organisert.

 

Fredag:

Nå var alle organisert i grupper.  Vi tok av innover i skogen. Etter kort tid tok vi igjen den andre gruppen som igjen hadde tatt igjen blå gruppe. Vi snudde og kjørte noen km og startet på dagens løype fra andre siden.  

 

 

Lederen kjørte først med RR V8. Vi kom til et virkelig gjørmete område.  Lederen kom seg greit igjennom.  Andre bil ut var en Discovery med vanlige veidekk, det var en ordinær bil med stabilisator stag.  Men med sperre i bak akselen.  Etter 100 meter var det stopp og han måtte vinsje.  Vi som var Nordmenn lyttet til hva lederen hadde å si, men det hadde ikke føreren av Discoveryen lyst til.  Så vi brukte lang tid på å få denne bilen gjennom. En finne i en RR V8 blåste rett igjennom.

Så var det vår tur.  Først Jørn, så Hallgeir og til slutt Geir og Vegard. Adrenalinet pumpet.  Vi visste ikke hvilken fot vi skulle stå på.  Nå skulle TLRK/Nordmennene testes.  Ville bilen holde helt igjennom, hadde vi nok erfaring? Og jepp, vi kom igjennom.  Jørn måtte ha litt dra hjelp.  Det var da vi oppdaget det.  Vi hadde kjørt rett på vei som hadde myrkvalitet.  Og vi var ikke kommet igjennom.  Vi hadde bare kommet til et punkt som ikke var så gjennomtrukket av vann.  Her stoppet vi og etter dette ble det meste kaos.  Lederen kom seg nesten helt igjennom alle partier.  Han måtte vinsje det siste stykket.  Den andre finnen kjørte rett igjennom hele området.  

Mot slutten måtte alle nordmennene vinsje noe mer enn andre.  Og fortvilelsen over å vinsje konstant viste seg tydelig hos enkelte.

 

 

Nesten igjennom møter vi den andre gruppa som er på tur vår vei.  Christian er med i dette følget.  Christian føler ikke for å kjøre gjennom, så han bytter gruppe til oss og blir med tilbake.  Resten av veien er nydelig Greenlaning.  Den hvite Discoveryen kjører på en stubbe slik at han blir hengende med bøyd styrestag.  Vår finske teamleder får bilen av stubben og får bøyd det tilbake.  Nød reparasjoner en hans greie skjønner vi etter hvert.

 

Mot slutten må vi over en grøft med gjørme.  Det går greit for alle unntatt noen finledere fra Helsingfors i en LC HJ60.  Bilen blir for tung og lang.  Bilen tar spor i grøfta og blir liggende på sida.  Vi må dra den opp.

 

Vi tar kveld og drar for å spise.  6 timer senere enn planlagt.  Vi skulle spise kl 18:00 og kom inn kl 00:00.  Arrangøren disker likevel opp med kjøttboller i viltsaus med hjemmelaget potetstappe, råkost og gurka.  Meget god mat.  Kjører noen kilometer for å legge oss på en skole.  I og med at vi kom så seint, så var alternativet gulvet på et klasserom. Vi bestemte oss for å slå opp telt på yttersiden. Etter et par Lappin Kulta gikk vi til køys.

Lørdag:

Kl 0800 var det frokost.  Finner er tydelig glad i havre/vassgraut.  For det spiste alle finner i mengder.  Men de hadde vanlig brød med spekepølse og hvit ost.  God mat igjen.

I dag skulle vi ha et litt annet terreng.  Ikke så vått terreng, mer sand og et par elvekryssninger.  Vi kjørte greenlaneing i ca en time.  Da var det kaffepausetid med en pannekake og syltetøy.  Alt dette var inkludert i prisen.  Men det lå en kolonialforetning der og de merket nok til at vi var i området.

 

Så var det på han igjen, men denne gang ble det mye venting.  Blå, gul og rød skulle kjøre samme rute.  Blå skulle kjøre opp terrenget slik at det ble passelig til gul og gul skulle kjøre opp slik at det passet til Rød.  Men Gul tok igjen blå innen en halv time.  Her ble det mye venting.  Langt inne i skogen møter vi en Lada Samara!

 

Men jeg skjønner det godt at blå brukte lang tid.  Jeg så fortvilelsen til en finne i en ny Pajero som skulle vinsjes igjennom en elv.  Da han kom ut på den andre sida hadde han mokasiner på seg.  Dette var nok litt tøffere enn han hadde tenkt seg.  Derfor gikk det sent.  

En Ford F350 ext cab sto fast over alt. Tydeligvis en altfor tung bil til formålet.

 

Etter en stund kjørte vi forbi blå i skogen.  Og vi var igjennom noen skikkelige gjørmehull med.  Her slo nok Hallgeir skjev både parallellstag og styrestag.

 

Veien gikk etter en sti så det måtte felles trær. Vi kom fram til en lysning og her var det lunsj 2 timer forsinket.  Deilig laksesuppe ble servert til €6 per porsjon. Billig og bra.

Etter en time starter vi videre.I en særdeles utfordrende elve/myr krysning kjører vår leder noe til h.. Han er usikker om det er diffen eller en stikk aksling. Han kan nå ikke slepe eller kjøre hardt. Vi kommer alle igjennom med æren i behold. Vi kjører videre, En RR fra Rød gruppe som har slått seg sammen med oss, pga skadet bak diff, gidder ikke gå ut å sage ned trær. Han kjører dem ned til vår store fornøyelse.

 

Etter en time starter vi videre.  I en særdeles utfordrende elve/myr-krysning kjører vår leder noe til h…  Han er usikker om det er diffen eller en stikkaksling.  Han kan nå ikke slepe eller kjøre hardt.  Vi kommer alle igjennom med æren i behold.  Vi kjører videre.  En RR fra Rød gruppe som har slått seg sammen med oss pga skadet bak diff gidder ikke gå ut å sage ned trær.  Han kjører dem ned til vår store fornøyelse.

 

 

Vi kommer til neste elvekryssning.  Ingen kommer helt over alle må vinsjes.  Jeg prøvde et annet spor, men måtte vinsjes.  Da jeg sa det dette til vår leder sa han: ”There is no right or wrong track it is just winch”.

 

Søndag:

Kl 20:00 ga vi oss selv om at vi ikke var igjennom.  Vår leder måtte gi seg på grunn av skader på drivverk og det skulle være mat kl 21:00.  Hel stekt rein og det skulle vi ikke gå glipp av. 

 

Vi kjørte til en ny skole, slo opp telt, tok en dusj og spise helstekt rein.  Nydelig mat igjen.  Mens vi pratet med vår gode venn Paavo som hadde tipset oss om dette trophyet.  

 

Vi var tydelig imponert over vår leder som skiftet stikkaksling, og satte det sammen på under 2,5 timer.  Han hadde fullt delelager med seg.

Siste dag, frokost kl 08:00.  Samme som tidligere, god og grei mat.  Så kjørte til en reinfarm hvor vi drakk kaffe og spise nybakte sukkerbrød.  Etter dette var det mye likt terreng som på lørdag.  Men i dag var Christian med oss.

 

Etter en kraftig smell på Jørn sin RR så bilen kalvbeint ut.  Resultat: bøyd parallellstag og en knekt styredemper.  Vi skrudde av styredemperen og måtte slepe parallell staget så rett som man kan.

 

Alt gikk etter timeplanen i dag.  Lunsj i det grønne, lapskaus til €6.  Billig og god mat.

Etter lunsj skulle vi ha en kraftig elvekryssning.  Vår teamleder var først, fulgt av Geir og Jørn. Alle kom seg greit over.  Det var mange store steiner i elva så Hallgeir bestemte seg for å ta det rolig for ikke å ødelegge styrestaget mer.  Han fikk guiding fra en finne som sto på samme side som han.  Først måtte man vinsjes tilbake av Chrisitan.  På andre forsøk måtte han vinsjes igjennom elva.  Hallgeir fikk seg en lærepenge; få guiding av folks som har gjort det før.  Etter dette ble 2 steiner flyttet med vinsj for å lage vei i elva.

 

 

Christian er neste mann ut.  Han treffer et av hullene der stenene hadde vært og dukker under med elvevann over panseret.  Og det uten snorkel! Det ble et skikkelig skue og et adrenalin kick av de helt store.

 

Etter dette greenlanet vi til kl 17:00 før vi satte snuten hjemover.  Alle var slitne, men langt fra lei.  Men jobb ventet.

 

De andre skulle kjøre offroad i ytterligere 4 timer med masse vinsjing.  Til slutt skulle de kjøre opp Ylläs mountain og kjøre ned slalåmløypa.  De skulle tilbringe natta i bunnen av bakken på et hotell.

 

Vi kom hjem ved 2200 tiden på søndag.  Fornøyd og glad med tanken: Dit skal jeg til neste år også.

 

Oppsumering: 

Alt dette kostet oss €125. Inkludert hotell 1 døgn(som vi ikke brukte), 3 frokoster, og 3 middager.  Lunsjer var ikke inkludert.

 

Noen av våre erfaringer er: 

  • Man kan ikke ha med nok drikke, ta med kjølebag. 

  • Pakk mat.  Man vet ikke hvor lenge man blir.  I 2002 kom første gruppe inn kl 08:00 om morgenen og ikke kl 18:00 dagen før som planlagt.  Utfordringer dukker opp og da er det lurt å ha med mat.

  • Stol bare på folk du vet har peiling, når du trenger guiding.  Dette når det gjelder sleping, vinsjing og hjulplassering med mer.

  • Ta med telt og ordentlig sovepose, det blir kaldt.

  • Ta med Euro, på landsbygda gjelder ikke mastercard, visa. Amex med mer.

  • Ta med masse vis av stropper (ikke tau) og sjakler.

  • Luftkompressor.

  • Luftmadrass. "Følg med mens kompressoren jobber så ikke madrassen sprenges Christian !"

  • Kokeapparat.

 

 Vær forberedt på det uventede!a

 

 

 

Om du har en kommentar til denne artikkelen kan du legge den inn på forumet.